Mange utviklingskonsesjoner vil være billigere enn landbasert
Edinburgh/EAS: Oppdrettsnestor Bjørn Myrseth har regnet på investeringskostnader per 1000 tonn produsert fisk for en del av utviklingskonsesjonene. De kommer bedre ut enn landbaserte anlegg. – Så spørs det hva driftskostnadene blir, sier han.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I sitt innlegg på EAS-konferansen gav han interesserte akvakulturforskere fra hele Europa innblikk i de ulike konseptene som det til nå er søkt utviklingskonsesjoner for.
Myrseth valgte å gruppere dem i kategoriene «offshore», «nedsenket», «lukket», «skjørt» og «annet».
- Jeg tror de lukkete konseptene er de mest interessante. Har kan man unngå lus, ta vare på slam, de kan ligge på beskyttede steder, ha temperaturregulering, det vil være lavere dødelighet og med vannstrøm inne i anleggene vil det gi en sprekere fisk. Fôrfaktoren er også mindre, så jeg mener dette er en ganske effektiv måte å produsere fisk på, la han til.
Les også: Det er søkt utviklingskonsesjoner for enorme volum
Billigere enn landbasert
Han viste så utregninger for investeringskostnader for en del av konseptene.
- Det har ikke vært bare enkelt å få ut informasjon om dette, så i noen tilfeller har jeg måtte anslå. Men stort sett kommer investeringene ut på rundt 40-50 millioner kroner per 1000 tonn årlig produksjonskapasitet. Det er mindre enn et landbasert anlegg som er på ca 60 mill kr.
Han understreker at dette jo er vesentlig mer enn for et vanlig åpent anlegg der han anslår investeringskosten til cirka fire millioner kroner per 1000 tonn.
- Så spørs det jo hva driftskostandene vil bli i disse anleggene. Om de blir lavere eller høyere enn ved tradisjonell produksjon, det tør jeg ikke si noe om i dag. Så det er umulig å se hvem som vil bli vinneren i dette, sa han.
- Men vi vil definitivt lære mye om forskjellige måter å produsere laks på i de neste årene.
Saken fortsetter under bildet
Stadionlaks
Myrset er selv engasjert i konseptet Stadionlaks.
Han fortalte under foredraget det er et betonganlegg på 34 000 kbm der vannet skal inn i ene enden og ut i andre.
- Det er enkelt å få inn oksygen, men langt verre å få ut CO2. Derfor er det viktig med ikke for lang oppholdstid på vannet, sa han.
Anlegget vil stikke 15 meter ned i sjøen og skal kunne samle opp avfall.
- Det vil ha hule betongrør langs siden, så anlegget skal i teorien ikke kunne synke.
