Tror det vil bli produsert mindre fisk i Midt-Norge fremover
Selv om ikke våre vedtak er begrunnet i å redusere den totale produksjonen i Midt-Norge, tror jeg det vil bli konsekvensen, sier regiondirektør Bjørn Røthe Knudsen i Mattilsynet Midt-Norge.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Mattilsynet har i det siste vedtatt 13 varsler om halvering av MTB på lokalitetsnivå, med begrunnelse i dårlig kontroll på lakselusmengden.
I et intervju på Kyst.no sa rådgiver i Fiskeridirektoratet Mari Sørensen Aksnes at disse vedtakene i seg selv ikke betyr at det vil bli produsert mindre, ettersom oppdrettere kan flytte MTB-en til andre lokaliteter om de har tilgjengelig kapasitet.
Tror på reduksjon i produksjon
Regiondirektør Bjørn Røthe Knudsen i Mattilsynet Midt-Norge sier i dette intervjuet at han derimot tror en slik produksjonsreduksjon vil bli en realitet.
- Jeg tror produksjonene vil gå ned. Vi har selskap som får varsel om biomassereduksjon på flere lokaliteter. Noen må jo gjøre seg tanker om de på resterende lokalitetene kan drive bedre enn de har gjort.
Han sier hvor flink selskapene er i sin drift, helt klart vil ha en forvaltningsmessig konsekvens.
- Det er ikke gitt at det bare er å søke om en ny lokalitet for å komme ut av problemet. Man må jo vise at man klarer å drifte godt for å få tilbakeført biomassen.
Han tror virkningen av den forventete biomassenedgang som vil vare et par års tid.
- I løpet av den neste toårsperioden vil en tilbakeføring av biomasse være avhengig av forbedringer av ikke-medikamentelle metoder og investering i logistikk.
Reduserer ikke for å ta ned totalvolumene
- Det er viktig å understreke at våre vedtak i seg selv ikke er biomassereduksjon for biomassereduseringens skyld. Det ligger et politisk fundament for biomasseregulering i Norge, og det det fortsatt gjøre, sier han.
- Det vi gjør er å begrense mulighetene til å drive på de verste lokalitetene.
Så om noen kan og vil drive på andre lokaliteter, vil ikke Røthe Knudsen stoppe dem, i utgangspunktet.
- Dersom et selskap har mange lokaliteter, er det ikke vår jobb å hindre dem i ta i bruk uutnyttet biomasse på andre lokaliteter, om de synes det ikke er økonomisk interessant å drive med redusert biomasse. Og naturligvis vil de som har mange lokaliteter lettere kan foreta en rokering. Sånn har det alltid vært, så spillereglene endres ikke med disse vedtakene, sier han.
Regionale og selskapsmessige forskjeller
Han sier det innad i regionen er geografiske ulikheter i lusenivå, men at det også er selskapsmessige ulikheter.
- Det vi har sett er at det ikke nødvendigvis er en fordel å være stor. Vi tar ut biomasse i vel så mange store selskap som små.
Han forklarer at man i regionen Midt-Norge har en hatt størst utfordringer på Nord-Møre og i Nord-Trøndelag.
- Jeg mener det i stor grad skyldes ulikheter i generasjonsutsetning. Siste året har man hatt små fisk i Sør-Trøndelag, mens Nord-Møre og Nord-Trøndelag har hatt mye slaktefisk og derved mye biomasse.
Kan ikke bare være dimensjonert for solskinn
Noen av de viktigste begrensingene for å få til en god lusesituasjon i regionen, mener Røthe Knudsen man finner i tilgang på leppefisk, brønnbåtberedskap og tilgang til andre ikke-medikamentelle bekjempningsmidler.
- Forholdene er ikke først og fremst karakterisert ved hydrologiske forhold, men i manglende investeringer for å takle en akutt lusesituasjon.
Han mener de beredskapsmessige forholdene i selskapene er for svak til å ta toppene.
- Man tilpasser driften til solskinnsdagene. Da er man ikke logistikkmessig i stand til å håndtere de hendelse hatt i Midt-Norge i det siste. Selskapene trenger gå fra å være utstyrt for solskinnsdager, til å ta investeringen det er å kunne ta toppene som kommer. Det er den harde økonomiske realiteten som ligger og venter.
Rett vei, men tar tid
Han ser imidlertid at presset Mattilsynet nå utøver på næringen hjelper, og at ting begynner å skje.
- Det begynner å bli fart i næringen, både bransjeorganisasjonene og enkeltselskap ser viktigheten av å ha et kollektiv ansvar for brønnbåter, slaktekapasitet osv. Det virker som det går riktig retning og vi ser en forbedring av beredskapen for logistikk.
Men hvordan det vil gå med luseutfordringene i Midt-Norge på kort sikt, et spørsmål Røthe Knudsen ikke ser altfor lyst på.
