- Rognkjeks er ingen quick-fix, den er mer slow-fix

Grieg Seafood Finnmark (GSF) fikk nylig levert rognkjeks fra Talvik, som ble satt ut på lokaliteten Davatluft i Alta for å gjøre en jobb som lusespiser. 

Selskapet påpeker at slik kan de bruke naturens egen biologi i arbeidet med lakselus. 

Grieg Seafood Finnmark (GSF) har i deres planer utsett på ca. 500 000 rognkjeks i året. Kyst.no har snakket med fiskehelseansvarlig Berit Seljestokken om hva som er deres ambisjoner og mål med bruk av rensefisk.

 - Rognkjeks er en del av vår helhetlige plan for å redusere antall behandlinger mot lakselus, og brukes blant annet sammen med luseskjørt. Vi ser ikke på rognkjeksen som ett avlusingsmiddel, men ett forebyggende tiltak for å holde lusetallene nede, sier hun.

Halvert behandlingene siste årene

Selskapet har derfor ikke ett tall for hvor effektiv rognkjeksen er, men Seljestokken sier de er helt sikker på at de har unngått flere avlusinger takket være rensefisken.

- Vi vet også at effektiviteten til rognkjeksen varierer mye. Noen lokaliteter har vi ikke hatt badebehandling i det hele tatt etter vi introduserte rognkjeks i merdene, andre lokaliteter ser vi lite eller ingen endring i lusenivåene. Det vi imidlertid har tall på, er at antall behandlinger mot lakselus i selskapet som helhet, er mer enn halvert de siste årene.

Størrelsen på rognkjeksen ved utsett, sier hun avhenger av maskevidden på posene den settes ut i og høyden på rognkjeksen.

- Rundt 40 gram + i snittvekt er nok det vanligste, da skal ingen individer være under 32 mm høy. Vi tenker både at vi skal sikre at rognkjeksen ikke kan rømme, men også at den ikke setter seg fast i maskene, forteller hun.

GSF jobber kontinuerlig med å finne en egnet metode for gjenfangst av rognkjeks før laksen slaktes ut, og har flere metoder under utprøving. Men Seljestokken sier de enn så lenge ikke har en prosedyre de er helt fornøyd med.

- Dette arbeidet gjør vi samtidig som vi optimaliserer slaktelinjen vår slik at de rognkjeksene som kommer inn til slakteriet blir ivaretatt. Vi har tatt en beslutning at gjenbruk av rognkjeks kun gjøres ved å flytte rognkjeks mellom merder innad i en lokalitet. Rognkjeks blir ikke flyttet mellom lokaliteter, eller mellom generasjoner, legger hun til.

Lokal rensefisk

All selskapets rognkjeks kommer fra Finnmark rensefisk, som er lokalisert i Talvik, utenfor Alta.

- Vi har ett meget godt samarbeid med dem, og vi jobber mot et felles mål om å sette rognkjeks av høy kvalitet ut i merdene. Vi er glad for å ha en rognkjeksprodusent i umiddelbar nærhet. Nå vil også rognkjeksen vi setter ut fremover, ha opprinnelse fra Finnmark, noe vi tror skal bidra til en mer tilpasset rensefisk, sier fiskehelsesjefen fornøyd.

Selskapet har som vilkår i deres grønne konsesjoner å bruke rognkjeks som rensefisk, og Seljestokken sier det var nok utgangspunktet for satsningen deres.

- Nå ser vi at vi har så god effekt av rognkjeksen, at vi bruker den på alle våre lokaliteter som vi vurderer er egnet for det.

Slow-fix

For at rognkjeksen skal fungere som lusespiser, påpeker hun det er viktig at forutsetningene er på plass og at de kan tilby den gode arbeidsforhold.

- Skjulene må være egnet og fôringsregimet må være tilpasset rognkjeksen sitt behov. En lokalitet er ikke lik en annen lokalitet. Dette er en kontinuerlig forbedringsprosess, og veien er ikke alltid like lett. Det er enighet hos oss at rognkjeks ikke er noen quick-fix, mer en slow-fix.

Seljestokken sier det er viktig å lære av deres feil, og komme med nye forbedringer hele tiden.

- Det blir noen nedturer før det kommer en opptur. Vi har heldigvis hatt noen meget dedikerte medarbeidere, som har lagt ned mye arbeid og engasjement for å forbedre forholdene for rognkjeksen.

Hun peker på Even Sørensen som eksempel. Han har utviklet rensefiskskjulene selskapet bruker i dag, og Grieg Seafood Finnmark samarbeider nå med Bellona, Brisk Safety og Protan for å prøve ut noen nye skjul laget av resirkulerbare materialer.

Egenutviklet transportsystem

Utsett-strategien til selskapet har vært revidert hyppig, og nylig har de fått godkjenning på egenutviklet transportsystem til å frakte rognkjeksen på en mest mulig skånsom måte ut til merdene deres.

- Vi opplever at rognkjeks fremdeles er nytt og det finnes mange kunnskapshull. Vi ser at tilgjengelig informasjon ofte ikke er helt anvendelig for våre forhold i Finnmark.

Hos selskapet er det ingen som bare jobber med rensefisk, Seljestokken sier det er en målsetning at rensefisk skal bli en naturlig del av deres daglige drift, og flest mulig skal ha både kunnskap og ansvar knyttet til denne.

Hva angår fiskehelse, har selskapet som målsetning å ivareta rognkjeksen på lik linje med laksen.

- Oppfølging på fiskehelse gjøres på samme måte, med lovpålagte faste besøk og risikobasert ekstratilsyn. Det foreligger en strategi for avl, vaksinering, kvalitet og screening før utsett, sier hun avslutningsvis.

- Ingen registrert økning av blank lus

Mattilsyn-inspektør Mette Kristin Moen sa til Kyst.no nylig at hun var bekymret for den raske utviklingen og spredningen av blanke og gjennomsiktige lakselus, som ikke rensefisken fanger opp. Les hele saken her. 

Seljestokken sier til Kyst.no at de har ikke erfart noe problematikken rundt hvit eller blank lus hos dem.

- Lakselus har forekommet og vært observert i mange farger, og tradisjonelt har hvit eller blank lus vært knyttet til nylig skallskifte eller i etterkant av kjemisk avlusing. Vi har ikke dokumentert en økning av denne forekomsten i merder med rognkjeks.

Seljestokken sier de er av den oppfatning at det er flagrende eggstrenger som trigger rognkjeksen til å beite lus, ikke fargen på lusen.