Oppdrettsnæringen står trolig ikke bak blåskjell-mysterium

Mandag omtalte blant annet forskning.no at blåskjellene forsvinner mange steder, og meldinger om mindre forekomster blåskjell begynte å nå Havforskningsinstituttet for 4-5 år siden, fra folk som i årevis har høstet skjell fra samme lokaliteter.

- Først tenkte vi at det var naturlige variasjoner i forekomstene, men etterhvert som det er kommet inn flere meldinger om minkende forekomster, tror vi kanskje det kan være noe mer og vi er nysgjerrige på det, forklarer Tore Strohmeier, forsker ved Havforskningen til kyst.no.

Minker langs store deler av kysten

Meldinger om færre blåskjell kommer fra sørøstlandet helt opp til Sør-Trøndelag, og forskerne har de siste månedene diskutert hva de skal gjøre for å undersøke saken videre.

- Nå først må vi gå gjennom alle rapportene vi har fått inn og se etter fellestrekk og snakke med de som har meldt fra. Etter dette har vi forhåpentlig en hypotese vi kan jobbe etter.

For så langt har ikke forskerne kunne konkludert med hvorfor det er mindre blåskjell.

- Det kan være flere årsaker, som isskurring, høye forekomster av ærfugl, høy innblanding av ferskvann og andre forhold på lokaliteter. Ingen lokaliteter skiller seg klart ute foreløpig, men kanskje ser man noe mer nedgang på de med lite strøm og bølgebevegelse.

Konkluderer med brakkvann 

I noen av meldingene har de likevel kunne konkludere med at det er brakkvann som er årsaken til reduksjonen.

- Disse lokalitetene ligger skjermet til og har vært utsatt for enorme nedbørsmengder over tid, så lav saltholdighet i sjøvannet er nok grunnen til dødelighet hos skjellene.

- Er det slik at skjellene dør eller forsvinner de sporløst?

- Vi ser begge deler. De dør og man har mindre forekomster. Da skjellene kan slippe trådene om de ikke trives, og man ofte finner blåskjell på grunne lokaliteter i fjordene, skulle man om det var massedød kunne sett tomme skal på bunnen, men det gjør vi ikke.

- Når det er sagt er det viktig å få frem at det ikke herjer noe katastrofe over blåskjellene. De forsvinner ikke. Vi har masse blåskjell langs kysten og i fjordene våre, men flere steder er det da observert mindre forekomster.

Også andre steder i verden

Forskeren forteller så at det fra Frankrike meldes om dødelighet på skjell grunnet sykdom, og at det i Nederland også er innrapportert dødelighet på små skjell, uten at man vet årsaken.

- På andre siden av Atlanteren har også skjellene flyttet seg 350 kilometer nordover de siste 50 årene og der ser man også dødelighet i sør knyttet til temperaturer.

- I Norge har skjellene også beveget seg nordover og bare for ti år siden nådde de Isfjorden på Svalbard grunnet høyere temperaturer. Det som er litt artig er at skjellene der nå også reproduserer seg så man har hele generasjoner med blåskjell i den fjorden, opplyser Strohmeier

Han tror likevel ikke at det er temperaturen som påvirker skjellene her til lands.

- Det vi ser er en endring i utbredelse i hele verden, og mest sannsynlig spiller flere forhold inn. Det kan være endringer i konkurranse, sykdom og ha med kombinert endring av temperaturer og salinitet.

- Hvor stor sannsynlighet er det at havbruksnæringen har ført til dette?

- Når det gjelder at skjellene påvirkes av lusemidler tror jeg ikke svaret ligger der, og det er av flere årsaker. Flere av skjellokalitetene ligger eksempelvis ikke i nærheten av fiskeoppdrett og det rapporteres om mindre skjell over hele Europa.

- Jeg hører også at blåskjell vokser godt i nærheten av oppdrettsanleggene, og gjerne på nøtene. Så situasjonen er vel heller omvendt, at blåskjell vokser raskere og mer rundt oppdrettsanleggene. Det er lite trolig at næringen har noe med det å gjøre, konstaterer han.

Ukjent tidsperspektiv

Det skal nå nedsettes er forskergruppe ti lå jobbe med tematikken.

- Men det er et omfattende arbeid og vi er helt i startfasen. Noe tidsperspektiv på når vi har resultater å vise til kan jeg derfor ikke gi.

Han viser så til at man har rimelig god kontroll på utbredelsen av blåskjell, men at man ikke overvåker disse, og at flere eksperter vil ta del i arbeidet fremover.

- Meg selv, Øyvind Stand, Stein Mortensen, Lars Naustevold, Ellen Sofie Gressrud og Sissel Andersen, skal antageligvis se videre på det, men vi er på et svært tidlig stadium.