- Vil påføre oss et betydelig tap

Denne kommentaren er skrevet av: Torbjørn Gjelsvik, styreleder i Blom Fiskeoppdrett.

Etter flertallets oppfatning kan Forsvaret ikke bare nekte oss adgang når de benytter lyttestasjonen i fjorden, men også ellers når Forsvaret mener det er nødvendig eller ønskelig.  

I tillegg til å kunne nekte oss adgang til anlegget, har flertallet av dommerne også kommet fremt til at forsvaret kan nekte utvidelser eller moderniseringer av anlegget.

Forskriften som flertallet i Høyesterett viser til, ble innført 15 år etter at vi fikk alle offentlige godkjennelser på plass og tok lokaliteten i bruk. 

Den direkte konsekvensen av dommen er at vi risikerer å ikke få adgang til anlegget uavhengig av om dette er forstyrrende for forsvarets aktivitet eller ikke, samt at vi ikke får anledning til å foreta nødvendige eller pålagte utbedringer av anlegget.

Uholdbar situasjon

Det sier seg selv av dette for Blom Fiskeoppdrett AS er en uholdbar situasjon.

Vi har prøvd en rekke ganger å få til en dialog med offentlige myndigheter for å finne en løsning, men så langt har det ikke vært mulig å få til en konstruktiv dialog. Vi har blant annet tilbud oss å flytte anlegget noe lengre sør og derved ut av området forsvaret ønsker å beholde alene, men ble da stoppet av statens representant, Fylkesmannen, uten at Fylkesmannen ville gå inn i sakens realiteter. Forslaget om flytting ble stoppet på formalia, det måtte gis en dispensasjon og det vil ikke Fylkesmannen være med på.  

Lokaliteten er en av Bloms beste, og blir vi tvunget vekk av staten vil det påføre oss et betydelig tap som vi vil kreve kompensert.

Dommen er ikke bare av stor betydning for Blom Fiskeoppdrett AS, men kan få betydelige konsekvenser for alle som driver virksomhet i områder hvor Forsvaret har eller ønsker å ha virksomhet. Slik Høyesterett sitt flertall har forstått den aktuelle forskriftshjemmelen, kan forsvaret i fredstid gripe inn mot enhver type virksomhet, uavhengig av om virksomheten er etablert før eller etter at Forsvaret bestemmer seg for at de skal båndlegge eller bruke området.

At Forsvaret må ha stor mulighet for å sikre områder til sin virksomhet i utfordrende sikkerhetsmessige perioder har vi i Blom selvsagt stor forståelse for, men vi har vanskelig for å se at det har vært Stortingets mening at Forsvaret også i fredstid og uavhengig av bruk av området skal kunne de facto stenge ned lovlig virksomhet etablert før forskriften ble vedtatt.

Vi aksepterer hva Høyesterett sitt flertall har kommet frem til når det gjelder forståelse av ordlyden i forskriftshjemmelen, men det betyr ikke at vi gir opp vår rett til lovlig virksomhet på en meget god lokalitet.