Blom vil utnytte oppdrettsslam som bioressurs
Blom Fiskeoppdrett AS utvikler ny patentsøkt teknologi som muliggjør oppsamling av oppdrettsslam på grunne og strømsvake lokaliteter. Med dette gjøres en energirik bioressurs tilgjengelig som potensiell energikilde og gjødsel, melder selskapet.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Løsningen er et direkte svar på deler av bransjens miljø- og arealutfordringer. Miljøstiftelsen Bellona er tiltenkt rolle som miljøfaglig rådgiver i prosjektet, melder selskapet i en pressemelding.
- Evne til å tenke nytt, få til godt samspill med partnere og villighet til å ta økonomisk risiko er forutsetninger for å løse utfordringene som skal muliggjøre videre vekst i norsk havbruksnæring. Blom har som en av pionerene i næringen demonstrert dette over lang tid, og er nå klar for å ta fatt på nye viktige utviklingsutfordringer, uttaler daglig leder Øyvind Blom ved Blom Fiskeoppdrett AS.
På en del lokaliteter langs kysten begrenses arealutnyttelsen av slamansamling på havbunnen under merdanlegget, noe som gir behov for lengre brakkleggingsperioder og begrensning av produsert biomasse, MTB. Blom vil på en bærekraftig måte øke produksjonsevnen på dagens svakere lokaliteter ved å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi for oppsamling, filtrering og håndtering av slam fra oppdrettsnæringen. Det oppsamlede slammet skal videre benyttes som ny ressurs for energiproduksjon og gjødsel, opplyser selskapet.
Blom Fiskeoppdrett AS er villig til å investere betydelige ressurser i utvikling og testing av teknologien, og det er etablert utviklingssamarbeid med en rekke sentrale aktører i og utenfor bransjen. Blom har på bakgrunn av prosjektet søkt Fiskeridirektoratet om 8 utviklingskonsesjoner for fullskala test og utvikling av teknologien.
Utvidet prosjektinformasjon
Produksjonsarealer – en knapphetsressurs
Produksjonsarealer er i økende grad en knapp ressurs og en aktuell begrensing for videre utvikling av havbruksnæringen i Norge. På en del lokaliteter langs kysten begrenses arealutnyttelsen av ansamling and feces og fôr-rester (slam) på havbunnen under merdanlegget. Dette begrenser kontinuiteten i produksjonen gjennom behov for brakklegging, samt mengden biomasse som lokaliteten tåler når det pågår produksjon. Utfordringen er spesielt aktuell utfordring på grunne lokaliteter, gjerne i kombinasjon med svake strømforhold. Selv om dette slammet i utgangspunktet inneholder naturlige næringsstoffer til økosystemet i havet, er det over lang tid vist gjennom resipientundersøkelser og forskning at, dersom man bryter noen terskelverdier mht. mengde pr arealenhet, vil dette virke negativt på den lokale marine biotopen.
Blom er blant dem som har enkelte lokaliteter med svake MOM-B resultater[1], og ønsker å bidra til at det utvikles ny teknologi som kan forbedre bæreevnen til disse lokalitetene.
Dersom Blom, med sin nye teknologi, kan vise at man på en bærekraftig måte kan øke produksjonsevnen på disse lokalitetene, vil dette bidra til at mange av de eksisterende godkjente produksjonsarealene for akvakultur kan utnyttes mer effektivt, og at tilfanget av nye arealer kan øke ved at nye lokaliteter aktualiseres.
Biometis forbedrer miljøet, øker produksjonen og skaper ny bioressurs
Blom vil med prosjektet Biometis starte et systematisk arbeid med å kvalifisere ny teknologi som:
- Reduserer miljøavtrykket fra norsk havbruksnæring på utsatte lokaliteter
- Øker produksjonskapasiteten på eksisterende lokaliteter uten store endringer eller investeringer i merdanlegg og driftsmetoder
- Tilgjengeliggjør bioresten (feces og fôr-rester) fra matfiskproduksjon som en potensiell råvare for energiproduksjon (biogass) og gjødsel med høyt fosforinnhold (fosfor er i ferd med å bli en knapp ressurs i jordbruket)
- Sparer samfunnet for store kostnader og potensielle konflikter knyttet til utvikling av nye lokaliteter for nødvendig matproduksjon til verdens voksende befolkning
De aller fleste oppdrettslokaliteter har ingen problem med lokal oppsamling av slam og dette er derfor ikke en løsning for majoriteten av dagens lokaliteter i Norge. Vår nye teknologi er en løsning som muliggjør større produksjon på grunnere og strømsvake lokaliteter. Målet er at teknologien skal bedre miljøstatusen på disse, samt åpne opp muligheten for å ta i bruke mer skjermede lokaliteter som tidligere har vært brukt til akvakultur, melder selskapet.
Verdiskapingen innen havbruk vil gjennom den økte produksjonen som muliggjøres i prosjektet være med å finansiere et stort miljøfremskritt ved at et energi- og næringsrikt råstoff som i dag går tapt blir tilgjengelig på en kostnadseffektiv måte. Den nye teknologien vil også kunne medvirke til å forsvare investeringer i prosessteknologi (biogass, gjødsel, kompost) fra kommersielle aktører i nedstrømsdelen av verdikjeden.
Blom vil gjøre sitt ytterste for at prosjektet skal bli en suksess til glede for oppdrettere, nedstrømsaktører og myndigheter. Prosjektet har et potensiale i seg til å bli et godt eksempel på bærekraftige løsninger som vekker oppmerksomhet og inspirasjon også utenfor næringens og landets grenser, og vi har menneskelige-, økonomiske- og kompetansemessige ressurser til å kunne fullføre et slikt prosjekt som omsøkt.
Selskapet mener at prosjektet er et samfunnsøkonomisk meget godt prosjekt, og er ved en evt. tildeling av omsøkte utviklingskonsesjoner villig til å foreta de investeringer som er nødvendig for å lykkes. Sammen med meget kompetente miljø i Norge vil en kunne bringe næringen og miljøet et stort steg videre inn i fremtiden.
Samarbeidspartnere i prosjektet
Blom Fiskeoppdrett har i forbindelse med prosjektet Biometis innledet samarbeid og dialog med en rekke aktører i og utenfor bransjen, deriblant Resipientanalyse AS, Gasnor AS, Norwegian Weather Protection AS, Lift Up AS, Fluctus AS, Miljøstiftelsen Bellona, Sterner Aquatech AS, Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), Lindum AS, Coast Center Base AS, og Inventas AS.
