Har ikke brukt kjemikalier på ett og et halvt år
- Thermoliceren har revolusjonert lusekampen for oss, sier daglig leder Øyvind Blom i Blom Fiskeoppdrett. Han har lagt bak seg det tunge fjoråret, og ser mye lysere på 2016.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Blom Fiskeoppdrett fikk sitt driftsresultat mer eller mindre oppspist i fjor. Mens 2014 kom ut med 32 millioner i pluss på driften, var dette redusert til døye halvmillionen i fjor.
- Hovedforklaringen er Russland og ørret. Vi slaktet hele 70 prosent ørret i fjor, som var en altfor stor vekting. I år har vi mer laks, men ørretprisene har også endret seg kraftig, forteller Blom til Kyst.no.
Han forteller at ørretmarkedet har utviklet seg betydelig på ett år.
- Det går både en del til Europa, men ikke minst går det mye til USA. De har virkelig fått smaken på norsk ørret der borte, sier han.
Lusekampen er revolusjonert
Men det er ikke bare inntektene som har bedret seg fra i fjor. Kostnadene er også lagt lavere.
- Vi har en god biologi. Bruken av Thermolicer har revolusjonert lusekampen og redusert kostnadene. Det hele er egentlig et eventyr, forteller han.
- Så vi smiler bredt for tiden, med både synkende produksjonskostnader og stigende priser.
Blom forteller at de ikke har brukt hverken hydrogenperoksid eller andre kjemikalier på ett og et halvt år.
- Vi bruker leppefisk og har luseskjørt på alt. Så tar vi toppene med Thermolicer. I tillegg setter vi nå ut vi nå en mye større smolt for å få ned produksjonstiden, det har vi store forventninger til, sier han.
Han har fått med seg at enkelte har kritisert Thermoliceren for å være tøff med fisken, men sier dette ikke har vært en utfordring for dem.
- I vår verden handler det om å bruke den riktig. Man må ta seg tid, og ikke trenge fisken for lenge. Vi bruker gjerne kastenot når vi skal trenge fisken. Det tar litt lengre tid, men det har vi igjen for, understreker han.
Gjøre gull av slam
Blom har også sendt inn søknad om utviklingskonsensjoner. Bak ligger en patentsøkt teknologi som muliggjør oppsamling av oppdrettsslam på grunne og strømsvake lokaliteter.
- Vi jobber med dem, men vi venter på videre fremdrift fra Fiskeridirektoratet. Jeg har tro på at vi ved enkeltlokaliteter med dårlig strømforhold kan snu et problem med slam til et produkt. Det er mye energi i dette slammet, og vi er i god dialog med aktører innenfor biogass og gjødsel for å skape noe av dette.
