Fire steg for å forbedre fôringsprosessen

Denne artikkelen er skrevet av Mattis N. Segerberg, fôrspesialist i Bluegrove til Kyst.no.

Gode resultater kan komme på to måter; hardt arbeid eller effektive prosesser. Tidligere har fôrere fokusert litt på begge deler, men når fôring i økende grad sentraliseres er det prosessene som betyr mest.

Gode resultater er ikke nødvendigvis et presist måltall på god ledelse. Likevel sitter mange fôrsentralledere fast i det vi kaller en ‘ledelsesfelle’, hvor de ene og alene fokuserer på resultater uten å fokusere på hvordan disse resultatene ble oppnådd. Dette gjør det vanskelig å jobbe målrettet med å forbedre resultatene.

Gode resultater kommer av gode fôringsprosesser som fasiliteter gode prestasjoner hos fôrerne. Det virker ikke den andre veien. Gode resultater skaper ikke nødvendigvis gode prestasjoner og prosesser.

Ledere på fôrsentraler burde derfor endre tankesett og spørre seg selv hvorfor de gjør det de gjør. Ved å følge fire steg, som kun tar to uker å gjennomføre, kan ledere avdekke de prosessene som gjør dem i stand til å utvikle en dyp forståelse av hvordan konkrete oppgaver henger sammen med fôringsprestasjoner. Ved å følge disse stegene, vil ledere også kunne utvikle en evne til å måle de underliggende prosessene og metodene som skaper gode prestasjoner hos fôrere.

Steg 1 Bryt ned fôringsprosessen

Ledere må bryte fôringsstrategien og fôringsprosessen ned i målbare og forståelige trinn som hjelper dem med å forstå hva som kreves i oppgavene og beslutningene som fôrere utfører hver eneste dag. Ved å virkelig forstå prosessen og oppgavene kan man forbedre de biologiske og økonomiske resultatene, slik som SGR, FCR eller MTB-utnyttelse.

En strukturert fôringsprosess vil gjøre det lettere å sikre at man måler de riktige tingene og at ledere kan identifisere de områdene som kan forbedres. En modell i fire steg kan være til hjelp når man skal kartlegge oppgaver og beslutninger i fôringsprosessen: planlegge - fôre - evaluere - diskutere. De fleste av oppgavene, handlingene, målingene, prosessene og beslutingene som en fôrer gjør, kan plasseres inn i en av disse stegene. 

Steg 2 Vri målinger fra resultatmål til prosessmål

Neste steg er å gå dypere ned i detaljene. Identifiser et sett med meningsfulle og verdifulle måltall som vil hjelpe deg med å overvåke, forstå og forbedre prosessen og fôrernes prestasjoner. Ved å forstå hva som skal måles og hvorfor, hvordan det kan måles og hvilke måltall som skal brukes, kan ledere skape seg et system for å faktisk forstå prestasjoner og prosesser. 

Vår erfaring tilsier at de fleste måltall brukt på fôringssentraler i dag er resultatmål, slik som SFR, SGR, FCR, mengde utfôrt, og ikke prestasjons- og prosessmål, slik som antall feil, tid brukt på forbedring og læring, antall gode beslutninger, kunnskapsdeling og effektiv kommunikasjon.

Vi anbefaler å bruke flere variabler som kan måles, og ikke bare sluttresultatene av fôringen. Per definisjon er sluttresultatene misledende fordi det er et svakt årsak-virkning forhold mellom fôringsprosessen og resultatene. Det er rett og slett for mange variable du ikke kan kontrollere og kalkulere inn i ligningen. Fokuser heller på det du kan kontrollere, og det er å forbedre de daglige prestasjonene. Når du måler og følger med på flere variabler og måltall, vil du også oppdage nye ting som du kan kontrollere og hvordan.

Å måle prosesseffektivitet og læring kan være vanskelig, men verdifult. På en annen side, det som er lett å måle og telle er sannsynligvis ikke det som er viktig å måle. Det er en signifikant forskjell mellom å gjøre ting riktig og å gjøre de riktige tingene. De fleste måler om medarbeidere gjør tingene riktig, altså hvor effektivt de løser spesifikke oppgaver; riktig utførelse på riktig tid, alt etter boka. Men hvis det er endring og faktiske forbedringer vi vil ha, da må vi heller stille oss spørsmålet om disse oppgavene faktisk er det folk burde bruke tiden sin på. Gode prestasjoner dreier seg om å både gjøre tingene riktig og å gjøre de riktige tingene.

Steg 3 Legg til rette for trening

Et flott prosessflytdiagram på veggen og et sett med ‘meningsfulle prosessmål’, vil nødvendigvis ikke forbedre fôreres prestasjoner. Ledere må sette seg ned sammen med teamet sitt og identifisere hvordan ting kan gjøres annerledes. En ny prestasjonsfokusert kultur må drives frem, hvor fokuset er på riktig opplæring som tilrettelegger for personlig vekst og nye egenskaper.

Ledere må fasilitere trening på konkrete arbeidsoppgaver. Tingene du trener på, er tingene du blir bedre på. Den beste treningen skjer i arbeidssituasjonen. Neste steg er å oppfordre til læring og tilbakemelding mellom kollegaer. To og to fôrere burde sitte sammen i par og diskutere og lære fra hverandre, i hvert fall en gang i uken. Ledere må også gi regelmessige tilbakemeldinger og fungere som en coach for fôrerne. Verdifulle tilbakemeldinger, på riktige tidspunkter i læringsprosessen, er avgjørende for å forbedre spesifikke prestasjoner. Lederen må selvfølgelig også sørge for å få tilbakemeldinger på seg selv fra teamet.

Steg 4 Bruk data til å analysere prestasjoner og fortsette å bryte ned fôringsprosessen

Ledere må samle inn data på en strukturert måte, og deretter bruke og stole på dataen i kontinuerlig læring og forbedring. Bruk den riktige dataen for å svare på de riktige spørsmålene. Ledere må måle fremgang i prestasjoner og resultater over tid, og bruke data for å forstå fôringsprosessen enda bedre.

Hvis konsekvent fôring på tvers av fôrere er en del av fôringsstrategien din, kan du bruke data til å se etter motstridende mønstre i måten det fôres på. Hvis hyppige intensitetsendringer er kjernen i strategien, kan du be leverandøren av fôringssystemet om data og statistikk på fôringsintensiteter, etc. Deretter må du fordøye informasjonen og trekke ut statistikk av dataen du har samlet inn.

Når du har samlet inn data over tid, vil du mest sannsynlig finne at du kan bryte ned fôringsprosessen din i enda flere biter, implementere nye måltall og fortsette å forbedre. Dette er en prosess som aldri stopper.