Nyutviklet bølgedemper kan åpne for mer eksponerte lokaliteter
Et nytt selskap skal forenkle overgangen til mer eksponerte oppdrettslokaliteter. - Bølgedemperen kan minske slitasje på merd, ødeleggelser i forbindelse med stormer og uvær, redusere risiko for lakserømming og gjøre arbeid som utføres på fiskeanlegget sikrere, det vil si unngå arbeidsrelaterte personskader, sier Vyacheslav Rumyantsev som er daglig leder i Kaventa.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Selskapet Kaventa fra Stavanger ble startet i 2015 for å løse problemer knyttet til væsketransport i stigerør i oljebransjen.
- Men siden det er dårlige tider i oljebransjen ser vi at de teknologiske nyvinningene kan anvendes i andre bransjer, blant annet i fiskeoppdrett, sier daglig leder og gründer, Vyacheslav Rumyantsev.
Han har over 14 års bakgrunn fra oljebransjen, i blant annet Statoil, før han opprettet selskapet.
- Fiskeoppdrett må bevege seg mot mer utsatte områder
Bakgrunnen for teknologien forteller gründeren kommer av knappheten til tilgjengelig havbruks-areal for produksjon.
- For å ekspandere produksjon og avlaste fjordene er det generell oppfatning av at lokaliteter lenger ut på kysten må tas i bruk. Det vil si fiskeoppdrett må bevege seg mot mer utsatte områder.
Han viser til at eksponerte oppdrettslokaliteter kan ha gode vilkår for fiskeoppdrett, samtidig som påvirkning på miljø reduseres.
- Men fiskeoppdrett på eksponerte lokaliteter har utfordringer knyttet til operasjoner, infrastruktur og utstyr, grunnet kraftige og skiftende vind, høye bølger og kraftigere strøm.
Bedrer HMS
Bølgedemperen skal ifølge Rumyantsev kunne minske slitasje på merd, minske ødeleggelser i forbindelse med stormer og uvær, redusere risiko for rømming og gjøre arbeid som utføres på anlegget sikrere, kort oppsummert unngå arbeidsrelaterte personskader.
Han legger vekt på at det spesielt er problemer med manuelle operasjoner, på anlegg som er i stor bevegelse.
- På lokaliteter som er utsatt for høye bølger er arbeid over vann den største utfordringen. Vind og bølger er et stort problem for flere aspekter ved arbeid på merder.
Rumyantsev forklarer at det er et rent fysisk fenomen som ligger bak teknologien.
- Steder langs kystlinjen ved elvemunninger har mindre bølger hvis elva tar med seg gjørme som flyter på sjøvannoverflaten. Dette teppet demper bølgedannelsen.
Ifølge gründeren er eksisterende flytende bølgedemper tunge og forholdsvis dyre konstruksjoner.
- De virker godt mot bølger som er generert av båttrafikk, men der er mindre effektive på lange bølge, som havdønninger.
- Fordelen med vår type bølgedemper er at den kan virke ikke bare mot korte bølger, men også mot kraftig vindsjø og havdønninger.
- Halvere bølgeeffekt
Selskapet har kjørt tester på effekt av bøgedemperen i sjøvann og basseng, og resultatene ser ifølge gründeren veldig oppmuntrende ut.
- Det er spennende å se at teorien virker i praksis.
Utviklingshjelp har de fått fra en professor i matematikk fra Moskva Statsuniversitet.
- Han utviklet en matematisk modell som kan optimalisere design og konstruksjonen av en bølgedemper i forhold til størrelse, form og ønsket demping.
Han forklarer at den stjeler energien fra vannbølger, ved hjelp av fysiske mekanismer som overflatespenning, adhesjon, friksjon, bryting av bølgeenergi og separasjon av vannlag.
- Man kan skreddersy design og størrelse til å dempe bølgeeffekten med 30, 40 eller 50 prosent.
Jakter industriell partner
Gründeren sier de fortsatt er i en tidlig fase, men har likevel som målsetningen å kommersialisere i slutten av 2017.
- Akkurat nå er vi på jakt etter en industriell partner som kan bli med for å utvikle produktet videre. Utviklingen er i en tidlig fase og vi har ennå ikke oppdrettsselskap som direkte kunder.
Til sammen er de nå 11 ansatte i selskapet, både fast og på prosjektbasis. Foreløpig forteller han at de er i kontakt med en havbruks-leverandør, samt en kommune i område som har vist interesse for teknologien.
- Vi ser at det er interesse ikke bare fra fiskeoppdrett, men også fra kommunene langs kysten.
