Brakklegging har effekt på lusenivået

Stipendiat Lone Sunniva Jevne ved NTNU har samlet data fra flere oppdrettere med lokaliteter på Nord-Frøya og statistikk fra offentlige kilder for å se på hvordan lusesituasjonen ble kontrollert over et lengre tidsrom og tiden det tok før lusenivået ble et problem.

Oppdretterne i studien drev koordinert produksjon og brakklegging og dataene som ble samlet inn var fra tidsrommet 2013 til 2018.

- Jeg hentet inn data fra oppdretterne for hver uke de siste seks årene og brukte de til å finne ut hvor lang tid det tok for hunnlusen ble et problem, forteller Jevne.

Data fra oppdrettere

Professor og veileder Kjell Inge Reitan legger til at de blant annet så på situasjonen med lakselus i de ulike anleggene, og nesten alt av data kommer fra oppdretterne selv. I tillegg ble det hentet inn værstatistikk.

- Det var år med veldig forskjellige forhold, det var forskjellige sjøtemperaturer. Det var forskjellig hvilke behandlinger som ble brukt. De første årene var det fortsatt veldig mye medikamentell behandling, utdyper professoren.

I tillegg kom data over antall laks satt ut i hver produksjonssyklus, bruk av luseskjørt og rensefisk gjennom perioden.

- Vi fikk også data fra oppdretterne på når de satt ut rensefisk og hvor mange rensefisk de har satt ut. Men vi har ikke noen informasjon om overlevelse og biomassen over tid i merden, sier Reitan.

Mistet kontroll

Perioden 2015 – 2016 skilte seg ut og var preget av høyere havtemperaturer og en varm sommer, noe som førte til en periode med høyt lusenivå.

- I denne perioden var nivået av lus veldig høyt, nesten fra start til slutt, spesielt med voksende hunnlus, forteller stipendiaten.

Reitan legger til at det i denne perioden var en overgang mellom medikamentelle og ikke-medikamentelle metoder, noe som kan ha ført til at de ikke-medikamentelle metodene ikke var godt nok utviklet.

- Dette kan ha medført at oppdretterne kom litt sent i gang med behandling, og at de mistet litt av kontrollen som gjorde at det ble veldig mye lus, utdyper veileder Reitan.

Lus på rundgang

Jevne poengterer at det er viktig for oppdrettere som koordinerer produksjon og brakklegging å snakke sammen innad i området.

- Her var det slik at hver enkelt greide å få ned antallet lus i perioder, men i 2015 -2016 fikk en ned nivået av lus i deler av området men så var det fortsatt lus i andre deler av området. Så endte en med at lusa nesten bare kunne gå på rundgang, sier Jevne.

Viktig med rensefisk

Resultatene fra studien viste flere ting. En var at det er viktig å få tatt ned lusenivået tidlig i produksjonssyklusen, spesielt etter en brakklegging når lusenivået er lavt.

- Å klare å være tidlig ute med rensefisk og avlusninger for å ta ned økningen, det tror jeg er veldig gunstig, legger stipendiaten til.

Hun forklarer at bruken av rensefisk tidlig i produksjonssyklusen kan bidra til å forsinke tiden det tar for at en får 0,1 voksen hunnlus, og at dette er et preventivt tiltak som ser ut til å virke.

Samtidig forteller Jevne at rensefisken også kan være av nytte senere i produksjonssyklusen, men at de statistiske verktøyene som ble brukt ikke var egnet til å se dette.

Brakklegging har effekt

Professor Reitan legger til at resultatene også viser at brakklegging har en effekt fordi en tømmer området for lakselus.

- En har fortsatt skottelus og andre fiskelus på stedet. Men selve lakselusen forsvinner. En koordinert produksjon og brakklegging er absolutt virksomt, utdyper han.

Dataene som ble samlet inn i studien kunne ikke si noe om effekten av luseskjørt. Flere spørsmål står ubesvart.

- Vil luseskjørt ha en effekt på kortere periode i forhold til hele perioden? I tillegg kommer effekten av rensefisk over tid, sier Reitan avslutningsvis.

Hele artikkelen “How are the salmon lice (Lepeophtheirus salmonis Krøyer, 1837) in Atlantic salmon farming affected by different control efforts: A case study of an intensive production area with coordinated production cycles and changing delousing practices in 2013–2018”, kan leses i sin helhet her.