- Hvordan fungerer snorkelmerder i praksis?
Det har Lena Geitung forsøkt å finne ut av i sin nærings-ph.d. for Bremnes Seashore. Se video over.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Nærings-ph.d. er en ordning støttet av Norges forskningsråd, der du tar doktorgrad som vanlig ansatt i en bedrift.
Geitung sier hun i sin nærings-ph.d. vil finne ut av hvordan snorkelmerder fungerer i praksis, både i forbindelse med lakselus som er hovedfokus men også andre parasitter som AGD.
- Vi ser på tilvekst i merden, dødelighet på fisken og selvfølgelig fiskevelferd, forteller hun.
Tester snorkelmerd gjennom en prod.syklus
Bremnes har fått tre FoU-konsesjoner hvor de skal, i samarbeid med Velferdsgruppen til Havforskningsinstituttet, teste snorkelmerd-teknologien i kommersiell skala. Det er da satt opp tre ulike forsøksoppsett ved tre utsett for å teste effekten av snorkelmerd-teknologien gjennom en produksjonssyklus, der Geitung i sin nærings-Ph.D kommer til å fokusere primært på de to første utsettene.
Hun opplyser til Kyst.no at det første oppsettet startet høsten 2016 ved lokaliteten Låva i Rogaland, hvor de hadde tre standard merder og tre merder med 10m dype snorkler, for å teste effekten av snorkelmerd-teknologien på lakselus og generell produksjonsytelse gjennom en full produksjonssyklus.
- Dette forsøket er avsluttet og her observerte vi at snorkelmerder i gjennomsnitt gjennom et år reduserte påslaget av nye lus (copepodittet, chalimus I og chalimus II) med 80 % i forhold til standard merder.
Antall behandlinger sier hun ble også redusert med 50 % i forhold til standard merdene gjennom et år (Standard merder ble behandlet: 0, 2 og 4 ganger respektivt og snorkelmerder ble behandlet 0, 1 og 2 ganger respektivt).
- Vi observerte også at intensiteten av AGD-utbrudd var noe høyere i snorkelmerder enn i standard merder. Det var ingen forskjell i velferdsscore (SWIM; (Stien et al., 2013) mellom de to ulike gruppene, legger hun til.
Les også: - Denne merdteknologien kan gjøre det unødvendig å avluse
Utsett nummer to
Det andre utsettet startet høsten 2017 ved lokaliteten Prestholmane i Rogaland, hvor Bremnes Seashore har to standard merder samt fire merder med ulike snorkeldybder (4m, 8m, 12m og 16m) for å teste effekten av ulike snorkeldybder på lakselus, Paramoeba perurans (AGD) samt bendelorm-forekomst.
- Det var indikasjoner ved forrige utsett at laksen i snorkelmerdene hadde lavere forekomst av bendelorm i tarmene, og vi ønsket derfor å undersøke det videre i dette forsøket. Dette forsøket er fortsatt pågående, så her har vi ikke ferdigstilt noen resultater enda, men vi kan klart se at det er mindre lus på laksen jo dypere snorkelen er, opplyser hun.
Nylig satt i sjø
Geitung forklarer videre at det siste utsettet de nå utfører er tilbake ved lokaliteten Låva, og her er laksen nylig satt i sjø.
- Ved dette utsettet har vi har seks merder med 16m dyp snorkel, der det i tre av merdene vil bli tilsatt rensefisk mens det i de resterende tre merdene vil være to lasere fra Stingray.
Geitung sier i en video øverst i saken, at hun kan avsløre at snorkelmerden fungerer i forhold til lakselus, og forteller at de annenhver uke tar ut 20 laks av merden, der de teller lakselus, tar gjelleprøver og andre tester. De ser da også på rognkjeksen, samt sjekker utstyret som ekkoloddene og strømmåler.
Flinke til å tilrettelegge
Geitung sier til Kyst.no at det er kjempeflott å utføre en nærings-Ph.D hos Bremnes.
- Jeg synes det er supert å få muligheten til å ta en Ph.D på denne måten og Bremnes har vært kjempeflinke til å tilrettelegge for at jeg skal kunne gjennomføre graden. Nærings-Phd-en varer i 4 år, hvor jeg 25 % av den tiden arbeider for Bremnes Seashore. Jeg har holdt på med arbeidet i snart to år og vil da forhåpentligvis være ferdig om to år, i slutten av 2020, opplyser hun.
Saken fortsetter under bildene.
Startet som rensefisk-koordinator
Geitung er 29 år, men blir 30 år neste uke. Hun er vokst opp på Norheim i Karmøy kommune og bor nå i Haugesund. Hun startet å studere ved Universitetet i Bergen, der hun tok en bachelorgrad i Biologi.
- Mitt siste året av graden var jeg på utveksling i Australia, ved James Cook University. Der var det ordentlig gøyalt, så jeg valgte å bli der og ta en master i Marinbiologi ved det samme universitetet. Jeg begynte å jobbe hos Bremnes Seashore i begynnelsen av 2015 og ble da ansatt som Rensefisk-koordinator. Den jobben hadde jeg frem til jeg startet med Nærings-Ph.Den i 2017, sier hun avslutningsvis.
Referanser: Bui, S., Oppedal, F., Sievers, M., Dempster, T., 2017. Behaviour in the toolbox to outsmart parasites and improve fish welfare in aquaculture. Reviews in Aquaculture. Stien, L.H., Bracke, M., Folkedal, O., Nilsson, J., Oppedal, F., Torgersen, T., Kittilsen, S., Midtlyng, P.J., Vindas, M.A., Øverli, Ø., 2013. Salmon Welfare Index Model (SWIM 1.0): a semantic model for overall welfare assessment of caged Atlantic salmon: review of the selected welfare indicators and model presentation. Reviews in Aquaculture 5, 33-57.
