Advarer mot flere avgifter til havbruksnæringen

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) la frem et forslag om lakseavgift per kilo produsert fisk, beregnet av lakseprisen, i næringskomiteen onsdag.

Trellevik er klar på at det er mange som kunne tenkt seg mer inntekter til kommunene fra havbruksnæringen.

- Kommunene og samfunnet bidrar med areal i sjø, samt at all aktivitet har negative eksterne virkninger i en eller annen form som noen ønsker skal kompenseres, forteller Trellevik.

Trafikklyssystemet kan gi mer

Han mener oppdretterne bidrar med både arbeidsplasser og skaper aktivitet i samfunnet på mange måter.

- De betaler i dag for sine konsesjoner. Denne konsesjonsavgiften går nå inn i det nyopprettede havbruksfondet som alle kommuner som har oppdrett skal nyte godt av. Kommunene får 70% av dette, fylkene 10% og staten resten, poengterer han.

- Dessverre var det få oppdrettere som benyttet seg av 5 % veksten og Bremnesmodellen. Når vi nå til høsten setter i verk trafikklyssystemet og åpner opp for ordinær vekst vil fondet få betydelig mere penger til fordeling, legger han til.

Trellevik illustrerer at dersom eksempelvis 40 til 50 prosent av kysten havner i grønn sone og oppdretterne benytter seg av vekstmuligheten vil man få inn cirka en halv milliard kroner til dette fondet.

- Da blir det fullstendig meningsløst å komme med enda en avgift til oppdretterne. De har riktig nok hatt flere gode år, med gode priser og god fortjeneste. Men vi skal heller ikke kimse av utfordringene næringen har.

- Lite forutsigbar politikk

Han påpeker at utfordringene med lus, rømming, havari, med mer driver produksjonskostnadene høyere og høyere, og at det ikke trengs mye fall i etterspørselen før prisene faller dramatisk.

- Historisk så har lakseprisene vært særdeles ustabil så det å pålegge nye avgifter bare fordi det går godt i noen år blir feil. Næringen og samfunnet må heller jobbe for å løse utfordringene næringen har og således få vekst og mer penger til kommunene som tilrettelegger for det.

Fylkesnes viser i sitt forslag til at en har slik løsning i Skottland, men Trellevik påpeker at de ikke konsesjonsavgift slik man har i Norge.

- Skulle man ha valgt på ny så er det gode argumenter for å heller ha en mindre avgift per produsert enhet, enn en avgift som løper enten man produserer eller ikke, som mann i tillegg må betale i ett til to år før en får inntekt på konsesjonen.

- Likevel, å begynne med et slikt nytt regime nå er særdeles lite forutsigbar politikk for næringen. Mange har betalt dyrt for sine konsesjoner, og det blir feil at de skal betale dobbelt opp. Det får være grenser for offentlig grådighet. Vel er det viktig at næringen får bærekraftige vekstmuligheter og nye areal, men vi må se de positive virkningene fra næringen også, og ikke bare telle avgifts-kroner.

- Hvilke konsekvenser kan tenkes at en slik fast avgifts-løsning vil ha for næringen?

- Jo flere avgifter og jo flere skatter vi pålegger næringen, gir det dårligere rammevilkår rent økonomisk. Når også de andre kostnadene stiger betydelig mer enn i andre land vil oppdretterne se seg om etter andre områder å produsere i. Norske oppdrettere er store i Chile, Canada, Island, Skottland og Færøyene. Vi må ikke bli så grådige at også de forsvinner ut av landet.

Tilrettelegging

Trellevik viser til at man med økt sysselsetting får økt aktivitet i kommunene, samt at vare- og tjenestekjøp rettes mot en rekke lokale leverandører.

-  Når vi får havbruksfondet opp å gå vil kommunene også få «Cash».  I det hele betyr denne næringen mer og mer for hver dag som går for folk flest langs kysten. Vi må behandle oppdretterne på lik linje som alle andre næringsaktører, og legge til rette for at de ønsker å være her.

Han har også tanker om hvordan kommunene kan få mer penger.

- De må bli flinkere å tilrettelegge for alt næringsliv. Slå seg sammen med naboen, drive rasjonelt og få på plass gode og fremtidsrettede tjenester for innbyggerne!