- Brennpunkts troverdighet reduseres med mange faktafeil

Vi opplever unøyaktige og misvisende faktaopplysninger, som setter hele oppdrettsnæringen i dårlig lys. Mannen i gata som ser denne dokumentaren, sitter igjen med en negativ oppfatning av oppdrettsnæringa. Vi har funnet følgende eksempler som vi stiller spørsmål rundt.

For det første har vi flere dykkere i klassen, som ofte bruker fritiden på å dykke. På filmen kan man se dykkere som dykker rundt ett oppdrettsanlegg, der de svømmer rundt merdene og ned på bunnen. På bunnen tar den ene dykkeren opp slam, samtidig som de på filmen forklarer hvor skittent det er under oppdrettsanlegg. Her var det flere ting vi reagerte på. Ei vanlig merd er ca. 30 meter dyp. Også under merden er det vanlig og ha minst 10 meter dypt. Da er vi nede i minst 40 meters dybde ned til bunnen. Vanligvis er dybden på 60 til 100 meters dyp. I «dykkerverdenen» finnes det noe som kalles for en fargeskala. Det vil si at enkelte farger forsvinner på ulike dyp. På 40 meter er det ikke sollys, og man kan ikke se noen farger uten en form for eksternt lys, som f.eks. en lommelykt, noe dykkeren på filmen ikke har med seg. Likevel kan man tydelig se fargene på dykkerens drakt. Man kan også se sollyset under vann.

Dokumentaren skal ha det til å fremstå at dykkeren er på bunnen under ei merd. Men hadde dykkeren vært på 40 meters dyp, som er uvanlig grunt for et oppdrettsanlegg, hadde ikke vi kunne sett fargene på drakten uten eksternt lys. Og det gjør vi. Fargen rød forsvinner på rundt 12 meter, som vil si at dykkeren befinner seg på et grunnere sted enn hva dokumentaren skal ha det til. I tillegg er det også brudd på regelverk for de private dykkerne, i forhold til ferdsel rundt oppdrettsanlegg. Regelverket tilsier minst 20 meters avstand for vanlig ferdsel, og 100 meters avstand for fiske, med mindre de har en avtale med oppdrettsanlegget. Grunnen til at vi reagerer på dette, er at filmen setter oppdrettsnæringa i et unødvendig dårlig lys, slik at seerne får et feil inntrykk av hvordan oppdrettsnæringa setter spor rundt seg.

Senere i dokumentaren får vi se Svein Inge Opdal. Han er en av tre som fisker ut oppdrettslaks. Jobben hans går ut på å fiske ut rømt oppdrettslaks fra elvene. I klippet ser vi at han får en laks, som han påstår er en oppdrettslaks. Vi får se den i et kort øyeblikk, hvor han viser skader på fisken, som egentlig ikke er der. Like etterpå sier han at fisken må avlives, og i det han skal avlive laksen ser vi at filmen klippes, og laksen han slår er en annen fisk. Du ser tydelig forskjell på fiskene, ved å se på ryggfinnene.

Den første fisken hadde fin ryggfinne, mens den andre var deformert. Også er sporden annerledes. Den første fisken har et hakk i sporden på høyreside. Mens det har ikke den andre. Vi kan også se forskjellen på gattfinnen. Den første fisken har mye større gattfinne. Mens den siste fisken har mye mindre. Vi legger også merke til at den første fisken er større og tjukkere, men den andre er tynnere. Vis man skal være 100% sikker på om det er en villaks eller en oppdrettslaks, så må man utføre noe som heter skjellprøve. Her får vi se fisken i noen sekunder, hvordan kan han være så sikker.

«Brennpunkts» troverdighet reduseres med så mange faktafeil. Vi syns det er positivt at de lager dokumentar om oppdrettsnæringen, men ikke på den måten det gjøres på. Etter at dokumentaren er ferdig, sitter de fleste med negative tanker om oppdrettsnæringen. Det vil alltid være ulike meninger om næringen. Men en slik dokumentar må være basert på fakta. Slik som vi ser det nå reduseres denne troverdigheten.

Les også tilsvaret fra Odd Isungset, redaktør i NRK Brennpunkt .