- Fortsatt kritisk til Brennpunkts troverdighet

Den 22. November fikk vi svar på vår artikkel der vi stilte oss kritiske til enkelte ting i dokumentaren ”Lakseeventyret”. Vi synes det er veldig gøy å se så mye engasjement rundt saken, både positive og kritiske tilbakemeldinger. Det er spesielt lærerikt for oss elevene.

Les også: -Brennpunkts troverdighet reduseres med mange faktafeil

Til å begynne med vil vi først si at vi har aldri prøvd å forsvare problemene i oppdrettsnæringen. Det var ikke målet med artikkelen vår. Vi mener bare at når man legger ut en slik dokumentar, må fakta være korrekt. Noe vi har fått delvis svar på i etterkant. Likevel synes vi svaret vi fikk fra redaktøren i Brennpunkt Odd Isungset, fortsatt er lite troverdig.

Tilbake til laksen. Ifølge hans tilbakemelding på vår kritiske artikkel, bekrefter han at det faktisk var to lakser. Dette er vi fornøyd med. Men, vi stiller oss fortsatt kritisk til at laksen de fisket opp er en oppdrettslaks. Hvorfor skulle de få det til å virke som om de bare fikk én oppdrettslaks, når de faktisk fikk to, noe som igjen ville styrket målet deres om å kritisere oppdrettsnæringen.

Vi er kritiske til at den første laksen som blir fisket, faktisk er en oppdrettslaks, da vi har snakket med villaksforsker/ekspert, som mener det ser ut som en villaks. Det er ingen sikre kjennetegn på at det er en oppdrettslaks. Alle finnene er fine og store bortsett fra sporden, noe som aldri er et sikkert tegn. Den har lite prikker under midtlinjen og på gjellelokkene, noe som en oppdrettsfisk har mye av. Villaksen har som regel ikke flere enn 3-4 prikker på gjellelokkene, og nærmest ingen under midtlinjen. Laksen som Opdal fisker opp fra elven, har rette kanter på finnene, finnestråler og markert skille mellom strålene. Den har også mye lysere farge og en mer torpedoformet kropp. Alle disse tegnene er kjennetegn på villaks. Den har heller ikke noen ytre skader, slik som oppdrettslaksen ofte har med tanke på trenging og annen behandling i nøter. I motsetning til den første laksen er ikke ryggfinnen rett, den har en overdreven bøy og mye mindre finner. Den ser også mye mørkere ut.

Men som sagt kan man aldri være 100 % sikker på om det er en vill- eller oppdrettet laks, derfor venter vi spent på skjellprøvene.

Vi fant også en del hull i forklaringen om dykkerne. Isungset påstår at filmklippet av dykkerne er fargekorrigert slik at de blir skarpere i fargene enn på råopptaket. Denne forklaringen godtar vi under tvil, om vi får se råopptakene. Isungset hevder at dykkerne befant seg på 20-30 meter, og han sier også at de befant seg rundt og under merden. Selve nota i en flytekrage er vanligvis rundt 30 meter dyp. Dette betyr da at de ikke kunne vært på bunnen under ei merd, fordi det vanligvis også er minst 10 meter derfra og ned, noe som dessuten er uvanlig grunt. I artikkelen påstår Isungset at de har valgt et helt tilfeldig oppdrettsanlegg og dykke rundt. Det får oss til å lure på hvilket anlegg dette kan være.

Vi er klar over oppdrettsnæringens problemer i dag, og vi diskuterer det ofte på skolen. Det er bra at det blir stilt kritiske spørsmål til næringen, slik at problemer blir tatt opp til debatt, og man kan finne løsninger. Det er det vi ønsker. Dette er vår fremtidige arbeidsplass og vi vil selvfølgelig at den skal forbedres. Oppdrettsnæringen er kommet for å bli, og som fremtidige lærlinger ønsker vi å bidra positivt for at næringen skal bli bedre.