Avtale på plass mellom Storbritannia, Island og Norge ved hard brexit
Storbritannia er Norges fjerde største markedet for norsk sjømateksport, og det har lenge vært spenning rundt hvordan brexit-prosessen ender.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Onsdag 10. april holdes det avgjørende EU-krisemøtet hvor alle EU-land skal stemme over om hvorvidt Storbritannia får nok en brexit-utsettelse frem til 30. juni for å få på plass en avtale før de forlater EU.
Hvis statsminister Theresa May ikke oppnår brexit-utsettelse innen de skal forlate EU fredag 12. april ved midnatt, kan en frykte en hard brexit. Norske og islandske myndigheter har allerede forhandlet frem en avtale mellom Island, Norge og Storbritannia som trer i kraft dersom Storbritannia forlater EU uten en avtale.
- Det er gledelig at Norge, Island og Storbritannia har blitt enige om en avtale som skal regulere handelen mellom landene dersom en hard-brexit inntrer. I avtalen videreføres viktige bestemmelser for handel med varer, som i dag reguleres av EØS-avtalen, sier Hans Frode Kielland Aasmyhr, Sjømatrådets fiskeri- og sjømatutsending i Storbritannia i en pressemelding.
Avtalen innebærer at alle etablerte tollpreferanser, inkludert nulltoll for industrivarer videreføres. Tollfrie kvoter for handel med sjømat og landbruksprodukter videreføres, slik at handelen sånn som den er i dag ikke skal forstyrres.
- Avtalen omfatter ikke samarbeid om tekniske reguleringer (TBT) eller sanitære og phytosanitære reguleringer (SPS), men Storbritannia har erklært at de vil akseptere import av varer fra virksomheter i Norge og Island som er godkjent for eksport til EU for en tidsavgrenset periode. Disse områdene vil på et senere tidspunkt bli gjenstand for mer detaljerte forhandlinger om en varig avtale, sier Kielland Aasmyhr.
Nyhetssak fra Utenriksdepartementet
