Statistikken sier sykdomsnedgang, realiteten kan være motsatt
Hele 135 lokaliteter ble offisielt registrert med diagnosen HSMB i 2015. Selv om dette er 46 færre enn året før, er det ikke sikkert at det virkelig var færre reelle tilfeller. - Minst på nivå med fjoråret, sier Brit Hjeltnes, fagdirektør fisk- og skjellhelse ved Veterinærinstituttet.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Ifølge Veterinærinstituttets Fiskehelserapport for 2015 er Hjerte–og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) en av de vanligste infeksjonssykdommene hos norsk oppdrettslaks, og den ble i fjor påvist ved 135 lokaliteter i fjor.
Hovedandelen av påvisningene var på matfiskanlegg, og ifølge statistikken er antallet påvisninger færre sammenlignet med tidligere år. Det betyr imidlertid ikke at man har fått bukt med sykdommen.
- Mulige årsaker til dette kan være at HSMB fra medio 2014 ikke lengre er listeført som meldepliktig infeksjonssykdom, og at HSMB diagnoser fra private laboratorier ikke er inkludert og færre innsendte prøver fra i Nord-Norge pga. brakklegging etter ILA-situasjonen. Totalt sett indikerer dette at HSMB-situasjonen minst er på nivå med fjoråret, konkluderes det i rapporten.
Forebygging av sykdom
På tross av at det ikke finnes noen offentlig bekjempelse av HSMB, rangerer 20 prosent av oppdretterne sykdommen som den viktigste sykdommen i matfiskanlegg, i Veterinærinstituttets spørreundersøkelse for å kartlegge sykdomsproblematikk i næringen.
- Hva kan gjøres for å forhindre sykdommen fra oppdretternes side?
- Å unngå driftstiltak som stresser fisken, er et av de viktigste tiltakene for å redusere dødelighet når fisken er stresset på grunn av HSMB. Å hindre at fisken blir smittet ved gjennomføring av screening, brakklegging, desinfeksjon med mer, vil selvfølgelig være en strategi for å forhindre HSMB. Det kan være en aktuell strategi i settefiskanlegg hvor HSMB er et problem, sier Hjeltnes til kyst.no.
Hun påpeker at en del av settefisk-produsentene allerede gjør dette i dag.
- I matfiskanlegg vil utsett av HSMB-fri fisk og gode brakkleggingsrutiner være smitteforebyggende, men ingen garanti for at en ikke får inn smitte. HSMB er blant annet også funnet på villfisk, påpeker fagdirektøren.
- Som nevnt i Fiskehelserapporten, er det ingen offentlig bekjempelse av sykdommen. Det var også grunnen til at den ble delistet. Skal den igjen listeføres, må myndighetene gå inn med bekjempelse/kontrolltiltak, legger hun til.
Usikre tap
Det finnes heller ingen oversikt over tapene sykdommen medfører og Hjeltnes klassifiserer de som variable. Hun påpeker også at PRV (Piscine orthoreovirus) som er assosiert med mørke flekker i filet av oppdrettslaks er et viktig moment å ta med seg for kostnadsberegning av HSMB.
- Disse kan være en indikasjon på indirekte kostnader som følge av HSMB, konkluderer hun.
Mulig økt betydning i settefiskanlegg
I følge rapporten er den totale betydningen av sykdommen er uavklart, men det understrekes at PRV er assosiert med HSMB.
- For 2010 var estimert kostnad av mørke flekker i filet på 500 millioner kroner, skriver instituttet.
De skriver også at håndtering eller badebehandlinger av fiskegrupper med alvorlige virussykdommer som HSMB, er rapportert å kunne gi stor dødelighet.
- Det er vanskelig å fastslå om det er noen tydelig endring i situasjonen, men sykdommen kan ha en økt betydning i settefiskanlegg, heter det i rapporten.
Det kommer også frem at av de 135 påviste lokalitetene var 129 matfisk-lokaliteter, tre settefiskanlegg og tre stamfiskanlegg.
Sykdommen ble også påvist på 52 lokaliteter av private laboratorier. Om dette kommer i tillegg til Veterinærinstituttets påvisninger eller er helt eller delvis overlappende med lokaliteter hvor Veterinærinstituttet har påvist HSMB, vites ikke.
