Gode nyheter for alle som vil drive oppdrett av rognkjeks
Mari Båtnes Birkeland tar master i bioteknologi i samarbeid med Sintef og LetSea. Hun skal finne ut hvilken vannkvalitet og bakteriesammensetning som er best for rognkjeks.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
- Det føles veldig givende at masteroppgava er nyttig. Det er supermotiverende å finne ut noe konkret som vil være viktig for næringslivet, forteller hun.
Mari er bioingeniøren som forlot sykehuslaboratoriene på Ullevål for å lære mer. På et NTNU-kurs i RAS– resirkulerende akvakultursystem – møtte hun et engasjerte oppdrettere fra hele landet.
- Det var gøy å holde på med noe i veldig utvikling. Det er veldig konkret og jeg kan prøve ut ting undervegs på en måte som selvsagt ville være umulig på et sykehuslaboratorium, forteller hun.
Gjør en jobb for LetSea
På Dønna på Helgelandskysten hadde landets største forsøk- og forskningssenter LetSea en problemstilling som måtte løses knyttet til vannkvalitet og rognkjeks. LetSea samarbeider med Sintef-forskeren Stine Wiborg Dahle som også er biveileder til NTNU-student Mari Båtnes Birkeland. Hovedveileder er Kari Attramadal ved institutt for bioteknologi og matvitenskap.
Hos LetSea har de laks, torsk, ørret og rognkjeks. De forsker på fisk i store anlegg, i mindre anlegg og i landbaserte anlegg.
– Et tett og godt samarbeid med ulike universitetsmiljø er viktig, forteller daglig leder i LetSea, Kristian Johnsen.
Han understreker at akademia skal jobbe med det som er aktuelt i tida.
– Det kommer til å bli enda mer fokus på koplinger mot næringslivet og vi ønsker å gå foran, sier han og snakker varmt om anvendt forskning om ulike utviklingstrekk og arbeidet med å få til landbasert produksjon
Mari har selv vært og gjort forsøk på Dønna, og hun får sendt prøver fra forskningslokaliteten på Helgelandskysten. Prøver som hun analyserer på forskningslaboratoriet i Trondheim. Dette danner grunnlaget for mastergraden som skal avsluttes i 2019.
Behov for mye ny kunnskap
Rognkjeks spiller en viktig rolle i oppdrettsnæringa fordi den beiter på laksen og spiser lakselus. Denne form for lusebekjempelse er relativt ny. Det samme er oppdrett at rognkjeks til dette formålet. Derfor blir det behov for mye ny kunnskap.
- Målet mitt er å finne ut hva slag vannbehandling, temperatur og vannkvalitet som må til slik at rognkjeks kan ha det best mulig: Ha størst mulig overlevelse og dermed bli flinke til å spise lakselus, forteller Mari.
Hun undersøker også hva som påvirker rognkjeksas evne til å overleve når den går fra å være oppdrettsfisk i et resirkulerende akvakulturanlegg på land, til å bli innbygger i laksemerder i sjøen.
Resultatet fra undersøkelsene vil bli publisert i en vitenskapelig artikkel i løpet av året.Alle som driver oppdrett av rognkjeks, eller har lyst til å begynne med et, vil ha nytte av resultatene.
- Så langt kan vi si at vi ser både bedre overlevelse og bedre vekst på rognkjeksa i resirkulerende anlegg, forteller hun.
- Vi kan nok i tillegg by på en del krutt i disse resultatene, forteller Kristian Johnsen hos LetSea. Det gleder vi oss til å fortelle mer om i løpet av året.
Kopling mellom universitet og næringsliv
Hvor Mari da er i verden, vet hun ikke. Drømmen er å jobbe med å bygge opp eller drifte et anlegg for oppdrett av rognkjeks, eller å gyve løs på andre forskningsoppgaver. Uansett er verdien tette koplinger til næringslivet åpenbar.
- Jeg har lyst til å gjøre en god jobb fordi jeg vet at folk vil ha nytte av denne informasjonen, forteller Mari Båtnes Birkeland.
Forskningsrådets kapasitetsløftprosjekt Brohode Havbruk 2050 ønsker at flere følger eksemplet til LetSea og Mari Båtnes Birkeland. Brohode Havbruk 2050 bistår studenter og forskere på jakt etter aktuelle faglige oppgaver og næringa med å finne løsning på sine problemstillinger.
