Venter på Miljødirektoratets beklagelse

Han sier at driftsmessig var 2015 et godt år for Rostein. Alle skipene fungerte godt og det var også Ro Arctic’s første driftsår.

- Det var viktig for oss å se at vårt eget brønnbåtkonsept var vellykket i praksis, sier Glen Bradley, nestleder og styremedlem i Rostein.

Kommersielt sett sier han at 2015 vil stikke seg ut som historisk viktig for selskapet, siden de fikk kontrakter på tre nybygg på vårparten som er under bygging med samme teknologi som Ro Arctic.

Les også: Lus bidrar til høy etterspørsel etter brønnbåter

Amatørmessig fremgangsmåte

Selskapets sier til kyst at året 2015 var ikke bare positivt for deres del.

- Det mest utfordrende og nedslående i 2015 var ikke knyttet til selskapet, men handlet om Miljødirektoratets skandaløse konklusjoner vedrørende utslipp fra brønnbåt. De skapte overskrifter i nasjonalt format og presterte å skade både brønnbåt- og oppdrettsnæringens renommè ved å gå ut i media med sine «juridiske funn» før de tok en prat med næringen. Deres konklusjoner kunne ført Norge inn i et brudd med landets OSPAR forpliktelser, sier han til kyst.no.

• Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige atlanterhav (ofte kalt OSPAR-konvensjonen) er en konvensjon som regulerer internasjonalt samarbeid om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige atlanterhavsområdet. (Fakta: Wikipedia)

Bradley sikter til desember i fjor da Miljødirektoratet slo fast at brønnbåtene ikke har tillatelse til å dumpe vann med hydrogenperoksid i havet, etter at en rekefisker anmeldte Rostein og Marine Harvest for dumping av hydrogenperoksid ved et oppdrettsanlegget på Steinflesa nord for Leka i Nord-Trøndelag.

– Jeg antar at dette er ulovlig, ja. Jeg kan ikke se at det er unntak fra loven, men ser samtidig at Storbritannia gir utslippstillatelser til slike skip. Vi må ha fakta på bordet, og har innkalt bransjen til et møte, uttalte seksjonsleder Cecilie Kristiansen i Miljødirektoratet til NRK.

Jan Harald Hauvik, styreformann for Brønnbåteiernes Forening sa deretter følgende til DN.

- Det var en veldig stor overraskelse å få den konklusjonen. Det er helt nytt for oss at brønnbåtene må ha en egen tillatelse. Utslipp av lusevann fra brønnbåtene er jo en etablert praksis gjennom en årrekke, i samarbeid både med oppdretterne og Mattilsynet.  Vi har hele veien hatt en forståelse av at brønnbåtene har kunne benytte seg av oppdrettsanleggenes utslippstillatelse. Det kan altså vise seg å være feil, og det må vi få ordnet opp i snarest. Vi ønsker jo selvfølgelig ikke å havne i en slik uholdbar situasjon, sa Hauvik til avisen.

Les også: Mener anmeldelsen er meningsløs

I etterkant av uttalelsene og hendelsene som har utspilt seg, ønsker Rostein nå en beklagelse. 

- Det er forbausende amatørmessig fremgangsmåte å henge ut en næring med hardtarbeidende, rettskafne ansatte på dette viset og skapte stor usikkerhet i næringen. Vi i oppdrettsnæringen fortjener bedre og vi venter stadig på Miljødirektoratets beklagelse. Det er godt at Fiskeridirektoratet legger opp til å løse denne fadesen, sier Bradley til kyst.no.

- Hvorfor vil det være ille å komme i brudd med Ospar, hva ville blitt konsekvensene av det?

- For Norge som nasjon er vi forpliktet til å implementere de konvensjoner vi skriver under på. Viktigheten av å følge OSPAR var det Miljødirektoratet selv som vektla når det nettopp var denne konvensjonen de viste til når de stilte oppdrettsnæringen i vanry. Jeg vil tro det går på Norges kredibilitet som miljønasjon, men jeg er usikker på om den kredibiliteten blir styrket av at en hel næring uthenges som miljøkriminelle, forklarer Bradley.

Les også: Usikkerhet om hydrogenperoksid

Les også: – Kan ha dumpet lusemiddel ulovlig

Ny teknologi  

Fremtidsutsiktene for 2016 sier han er gode for selskapet, som har mye å gjøre og flere nybygg under ferdigstillelse.

- Vi har foreløpig godt med arbeid i 2016 som skal utføres på en god måte, og vi har to store nybygg som skal være ferdig før sommeren og før jul. Nybyggsprosjekt er utfordrende, og jeg er veldig ydmyk med tanke på den innsats som nå nedlegges av våre ansatte på Larsnes Mekaniske. Ellers er det mye innovasjon og ny teknologi som skal industrialiseres i år, og vi er veldig spente på hvordan ikke-medikamentelt luseutstyr kan bidra til å hjelpe næringen videre, sier nestlederen.

Les også: Brønnbåt må bli billigere

Han sier de så langt har hatt nok å gjøre, med tanke på at selskapet solgte Rofisk rett før jul.

- Vi merker at vi har noe lavere kapasitet nå i en kort periode men dette vil løse seg til våren. Med den vekst som er lagt til grunn i 2015, så vil 2016 være preget av oppskalering på mannskapssiden. Vi har også økt bemanningen på teknisk avdeling med Svein Endre Røsok som kom fra vinsjprodusenten I P Huse. Det er viktig for oss at veksten skjer på en god og kontrollert måte, slik at kundene får den servicen de forventer av Rostein, utdyper Bradley.

Siden det ikke blir noe vekst i laksenæringen pga lus, mener han dette gir både bekymringer for produksjonskostnader og næringens lønnsomhet.

Les også: Selskap har doblet brønnbåtflåte

Bør koordinere mottiltak

- Innenfor behandling på sjøsiden har vi både lektere, servicebåter og brønnbåter som overlapper hverandre. Vi tror både at luseproblemer løses og at veksten kommer tilbake, men behovet for brønnbåter vil bli påvirket av behandlingsoppdrag og hvordan disse gjennomføres. Ellers tror jeg at det både for brønnbåt- og oppdrettsnæringen er behov for å forbedre arbeid med omdømme og koordinere mottiltak. Vi har en svært god historie å fortelle og må samarbeide om å få denne ut i verden.

Nyheter selskapet har å vise til er deres første brønnbåten med ikke-medikamentelt utstyr som skal gå for medlemmer av Salmon Group.

- Vi er spente på om vi får dette til å fungere godt. Det vil være nyttig hvis vi får flere verktøy å veksle mellom, slik det er planlagt på «Ro Server», sier Bradley til kyst.no.