Bli med om bord i «Ronja Storm» - verdens desidert største brønnbåt

Ved Havyards verft i Leirvik i Sogn og Fjordane utrustes i disse dager det som mot slutten av året vil bli den største brønnbåten som opererer i verden.

Med sine 7450 kbm brønnkapasitet, 12 000 tonn dødvekt og 116x23 meter, ruver «Ronja Storm» godt foran den som per i dag er den største som er på 4500 kbm, 5500 tonn og 88 x 17 meter. Et par andre store båter er også under bygging på rundt samme størrelse som dagens største, men ingen båter er så langt planlagt i nærheten av Sølvtrans sin kommende dronning.

- Båten blir den desidert største brønnbåten, konstaterer prosjektleder ved Havyard Ship Technology, Svein Frode Eggesbø.

Han kan ikke annet enn å glede seg over at de har fått kontrakten som har en samlet verdi på mer enn 500 millioner kroner. Selve skroget er bygget ved  Cemre-verftet i Tyrkia, men utstyres med alt fra motorer til kinosal ved Havyard, ikke så langt inne i Sognefjorden.

- Dette betyr mye for verftet. Hele 246 personer har vi nå i arbeid om bord i dag på denne båten, forteller han.

«Ronja Storm» ankom Leirvik i februar, og skal etter planen seile for egen maskin i slutten av september.

Da venter en ca 50 dagers seilas til andre siden av kloden, av sikkerhetsmessige grunner via Panamakanalen. Båten vil «downunder» gå på fast kontrakt for Huon Aquaculture Group i farvannene rundt den australske delstaten og øyen Tasmania.

Båten vil ha et sikkerhetsmannskap på 8, og normalt ha en til to kadetter under opplæring i tillegg. To av tre offiserer er fra Norge, de andre er lokalt ansatte.

Skal bekjempe AGD

Og at i det faktum at båten skal dit, ligger også noe av forklaringen på hvorfor den er så svær. Og på hvorfor båten heter det den gjør.

- Man har ganske store utfordringer med AGD i Tasmania. I tillegg er merdene der normalt sett svært store, typisk 240 meter i omkrets. De kan fort romme vel 1000 tonn, forteller utviklingssjef i Sølvtrans, Tor Ove Stenersen.

En mye brukt behandlingsmetode ved AGD er å bade fisken i ferskvann om bord i en brønnbåt i ca tre timer. Da dør parasitten. 

Saken fortsetter under bildet.

- Ferskvann er knapphetsressurs og dyrt og man må gjerne langt av gårde for å hente det. I det siste har også vekten innenfor oppdrettsnæringen i Tasmania skjedd lengre og lengre sørover mot åpent farvann. Da er det en stor fordel å kunne produsere sitt eget behandlingsvann forteller Stenersen. Produsert vann er også av bedre kvalitet, som gjør at en kan ha større tetthet med fisk enn om en skulle benyttet elvevann.

Området som nå i stadig større grad brukes til oppdrett i Tasmania heter Storm Bay. Derav navnet på båten. 

- De ler jo nesten av oss når de ser hva vi kaller eksponerte lokaliteter i Norge. Her er det ingenting mellom anleggene og sydpolen og den signifikante bølgehøyden er på opptil 9 meter, foreller han.

Redusere stress

Å håndtere fisk på denne måten er ofte stressende for fisken, og for at den skal takle stresset bedre blir den sultet i forkant av behandlingene. Er behandlingen for tøff bruker den gjerne også mange dager etterpå før den får appetitten fullt tilbake.

Ettersom slike behandlinger mot AGD i Tasmanina gjerne må gjøres en gang i måneden, noe som kan bety så mye som femten ganger i løpet av produksjonstiden. 

- Derfor er det viktig å redusere dette stresset. Å kunne behandle all fisken i merden samtidig blir derfor også viktig, forteller Stenersen.

Verdens største ferskvannsanlegg på båt

Det er Havyard-selskapet MMC First Process som leverer en komplett fiskehåndteringspakke, inkludert utstyr for avsiling og sortering. De leverer også redundante automasjonssystemer, pumper, RSW-maskineri, CO₂-strippere, tankvask, samt produksjonssystemer for oksygen og ozon, samt annen vannbehandling. Det er Norwater som leverer utstyret for produksjon av ferskvann.

- Dette blir verdens største anlegg for produksjon av ferskvann på et skip, sier Kjetil Myren, som er senior designer, Havyard design & Solutions. Hele 700 kbm/timen eller 16 800 kbm i døgnet med ferskvann kan produseres ved hjelp av omvendt osmose.

- Det tilsvarer det gjennomsnittlige ferskvannsforbruket per døgn til rundt 100 000 nordmenn, forteller han. 

Bruk av nyutviklede systemer for vannrensing og vannbehandling gjør også at en kan gjenbruke ferskvannet flere ganger enn i dag.

- «Ronja Storm» vil også ha stor kapasitet for tilsetting av oksygen og utlufting av CO₂. Dermed kan vannet bli gjenbrukt opp til 10-12 ganger, sier Kjetil Myren.

For at ferskvannet ikke skal bli «forurenset» av sjøvann fra fisken som pumpes inn, er det egne systemer for avsiling av dette vannet før fisken entrer tankene for behandling. I den samme prosessen blir også småfisk av ville arter som har klart å forville seg inn i merdene silt fra.

- Disse tåler ikke ferskvann og vil derfor dø om de følger med inn. Man blir derfor pålagt å sortere dem ut og sette dem ut i havet igjen, sier Stenersen fra Sølvtrans.
Også på vei ut av brønnbåten siles ferskvannet fra, slik at det altså kan gjenbrukes.

Stor pumpe- og sorteringskapasitet 

Systemet for å pumpe fisken inn baserer seg på undertrykkslossing, der fisken etter å ha blitt trengt sammen i merden suges opp som i et gigantisk sugerør.

- Den flyter dermed bare med strømmen inn i båten, sier senior designer Myren. Lastekapasiteten er formidabel. Med fire store lastesystemer kan båten laste 1000 tonn på en time, noe som tilsvarer ca 3300 femkilos fisk i minuttet.

Et annet forhold ved båten som trekkes frem er den store sorteringskapasiteten.

- Den er betydelig. Med to store sorteringsmaskiner på dekk kan vi sortere 250-300 tonn i timen. To sorteringslinjer gjør at man effektivt kan separere fisk i ulike størrelser. Det har vist seg å være gunstig for fôrfaktoren å ha så homogene grupper i merden som mulig. Alternativt kan man også sortere ut den fisken som skal til slakt fra den som trenger å vokse litt mer, sier han.

- I Tasmania operer de med begrepet «golden hour» når det kommer til trenging av fisk. Det som ikke er pumpet over i båten innen da, slipper man ut igjen. Å kunne laste hele merden på en time, blir dermed et poeng, skyter Stenersen fra Sølvtrans inn.

Skyveskottene i de fire tankene har også fått nytt drivsystem som skal lette vedlikeholdet og gjøre systemet mer driftssikkert. 

- Store tanker betyr store trengeskottareal, og med så mange badebehandlinger som planlegges med denne båten, blir det også hyppig kjøring. Vi har videreutviklet trengeskottsystemene for å gjøre dem mer robuste, blant annet med helt nye drivsystemer som både øker driftssikkerheten og letter vedlikeholdet, forteller salgssjef sjø i MMCFP Frank Edvard Vike og Arnfinn Hide fra Sales support i samme selskap.

Saken fortsetter under bildet.

Først med likestrøm

Men det er ikke bare systemene rundt fiskehåndteringen som gjør «Ronja Storm» spesiell. 

Båten blir den første brønnbåten i verden som benytter seg av likestrømsnett (DC) på 1000 volt. Det er Havyard-selskapet Norwegian Electric Systems som leverer de elektriske kraftsystemene, bestående av generatorer, tavler med likerettere og frekvensomformere, samt motorer for propellanlegg og thrustere. De leverer også brosystemer og skipets automasjonsssytem.

- Fordelen er at vi dermed kan ha variabelt turtall på dieselgeneratorene, som gir både redusert forbruk og utslipp, sier Stenersen. Også vedlikeholdskostnader blir lavere med en slik løsning.

Han  forklarer  at med et veksel-strømsanlegg trenger man et konstant turtall på 1800 i motorene om de skal levere strøm på 60 Hz. Med likerettere kan motorene kjøres i hele intervallet fra 900 til 1800 avhengig av hvor mye strøm de trenger til enhver tid. Samlet kapasitet for strømproduksjon er på 9000 kW og produseres av fire dieslegeneratorer a 2250 kW.

Å kunne kjøre med variabelt turtall gir redusert forbruk av brennstoff i tillegg til redusert utslipp av NOX og CO2. Installasjon og drift av likestrømsnett og tilhørende generatorsett som går på variabelt turtall påpeker de vil gi svært viktige erfaringer for videre utvikling av brønnbåtteknologi, og løsningen har dermed også fått støtte fra Enova. 

- I tillegg til at dette betyr redusert drivstofforbruk gir det også redusert støy. Vi får oftere og oftere klager på både lys- og lysstøy. Da er det viktig at vi kan redusere den med dette systemet, sier Stenersen fra Søvtrans.

Generatorsett som går på variabelt turtall vil bety vesentlig reduksjon av støy både for de som arbeider om bord, de som arbeider på lakseanleggene og fastboende og de mange besøkende og hyttegjestene som holder til i nærheten av anleggene. 

Noen av områdene der «Ronja Storm» skal operere ligger nokså nær både bebyggelse og populære turistområder, og lyddempere med bedre demping av eksosstøy, turtallsregulering av ventilasjonsvifter og støyisolering av luftinntak er andre eksempel på støydempende tiltak som er tatt i bruk for å gjøre båten så stillegående som mulig. 
Fokus på redundans

Systemet med likestrøm sikrer også redundansen på en bedre måte.

- Med større mulighet til å kunne koble ut systemer der feil oppstår, sikrer vi at feilen ikke får spre seg. Dette er systemer som til nå har vært vanlig innen offshore som vi nå har overført til brønnbåt.

Med opp mot 1000 tonn fisk om bord er det store verdier som håndteres. Derfor har det vært stort fokus på å gjøre brønnbåtsystemene enda mer robuste og mer redundante for å sikre at fisken overlever selv ved en «major single failure», som for eksempel en større kortslutning i kraftsystemene om bord. 

«Ronja Storm» har redundans i alle ledd for å sikre at minst 50 prosent av systemene fortsatt er operative ved en slik hendelse slik at fiskevelferden blir ivaretatt og fisken holdes i live.

Transport av store verdier

Men båten skal ikke bare være til bruk for behandling av AGD. Den skal i høyeste grad også frakte settefisk ut i merden og ikke minst stor fisk til slakteriet. Båten har derfor et stort fokus på biosikkerhet og kan gå lange strekk helt lukket.

- Vi skal klare opp i 12 timer transport og ytterligere 12 timer ved lossing av fisken inn i slakteriet. Da bruker vi RSW-anlegget til å kjøle vannet til ca 7 grader under omgivelsestemperaturen, sier Stenersen fra Sølvtrans.

Desinfeksjonen av fiskesystemene gjøres ved at man vasker i to timer, deretter blir tanker og rør fylt med vann som tilsettes ozon til en konsentrasjon på 2 mg/l. Denne løsningen får så stå i to timer.

At fokuset på fiskevelferd, effektivitet, biosikkerhet og redundans er så stort får et visst perspektiv når man tenker over de verdiene som båten skal ta om bord.

Båten kan ha opptil 1200 tonn slakteklar fisk om bord. Men den svært gode prisene de oppnår i Tasmania for tiden på rundt 100-110 kr/kg, vil hver last kunne ha en verdi på opp til ufattelige 132 millioner kroner. Det skal ikke så mange turer til før den verdien overstiger båtens kontraktverdi på vel 500 millioner.

Det forteller svært mye om både oppdrettsnæringen og ikke minst brønnbåtnæringen.

Alle foto: Pål Mugaas Jensen/Kyst.no