Bli med om bord i brønnbåten Ro North

En torsdag formiddag, like ved bryggen i Bergen ligger Ro North og bader i solskinn. Brønnbåten er inne til kai for å gjøre litt vedlikehold, som mannskapet er i full gang med da kyst.no/skipsrevyen får en omvisning på det relativt nye fartøyet.

Ombord møter vi skipper Nils Otterlei (32), og styrmann Jørn Inge Vasstein (28) på broen.

Otterlei har vært i selskapet siden 2011 og sier han trives veldig godt.

- Vi har en travel, men spennende hverdag og det liker jeg. Jeg angret ikke da jeg sluttet i oljen for å si det sånn. Dagene i Nordsjøen var stillestående og kjedelige. På en brønnbåt som dette er det mye forskjellig som skjer. Vi reiser land og strand og hjelper mange ulike folk og selskap, så det trives jeg godt med, sier skipperen.

Styrmannen skyter inn at det som er ekstra spesielt med jobben her, er at brønnbåten ikke alltid går hovedleia, men heller litt lenger ut i skjærgården.

- Så vi er på mange interessante plasser med en ganske stor båt. Så det er veldig spennende, sier de to.

Men skipperen påpeker at det sjelden er et problem at brønnbåten er av en slik størrelse.

- Så lenge det er dypt nok, kommer vi til på de fleste anlegg, sier han fornøyd. 

Godt miljø med stabilt mannskap

Båten driftes for tiden av et mannskap på ni, Otterlei forklarer at antallet utover sikkerhetsbemanningen på seks varierer litt ettersom hvor travelt de har det. Med et nybygg om straks er klart for overlevering har de denne gangen med seg nye kollegaer som er på opplæring.

- De aller fleste har maritim bakgrunn og har jobbet på ulike typer båter, opplyser Otterlei, som legger til at det er et stabilt mannskap, og det har det vært siden dag én.

- Det er også et veldig godt miljø, skyter styrmannen inn.

Livet om bord på brønnbåt sier de to er knallhardt og ler godt.

- Vi jobber for pengene. Det er alltid action, og mye som skjer.

Mest på Helgelandskysten

Brønnbåten opererer langs hele norskekysten, men de fleste oppdragene skjer i nord.

- Vi opererer vel mest på Helgeland, forteller Otterle, og sier at noe tall på hvor mange oppdrag de har utført siden oppstart vinteren 2016, er vanskelig å svare på, men påpeker at det er snakk om ganske mange.

- Vi er opptatt av å serve mest mulig folk, legger han til. 

Toppmoderne utstyrt

Ro North er utrustet med det mest moderne utstyret innenfor vannfiltrering. Brønnbåten har også påmontert den mekaniske avluseren Optilice og kan derfor gjøre termiske behandlinger.

Brønnbåten utfører alle mulige typer operasjoner, som sortering, smoltkjøring, slaktefisk-transport, avlusing med optilice og ferskvannsavlusing, og det som eventuelt blir etterspurt på markedet, forteller de to.

- Det er kaldere temperaturer i sjøen nå, så da er det litt roligere på avlusingsfronten enn når det er varmere og mer lus i sjøen. Det er derfor vi er i Bergen nå, for å gjøre litt vedlikeholdsarbeid blant annet.

Båten er rigget for hydrogenperoksid og alle medikamenter om oppdretterne skulle ville bruke det. I tillegg kan de avluse med ferskvann.

- Vi har en bra kapasitet til å avluse med. Vi tar rundt 250 tonn fisk i timen. Antall timer som brukes på avlusing er veldig avhengige av hvor mye fisk som skal behandles, og hvor stor fisken er, legger han til. 

Bare karer om bord

Nede på dekk i brønnbåten er mannskapet i full gang med arbeidet og da vi titter innom er Ole Andre Farstaddal, (35) på opplæring. Han skal nemlig om noen måneder over som maskinsjef på en av Rosteins nybygg, som skal være på plass i løpet av våren.

Brønnbåtselskapet kontraherte nemlig i fjor nok en brønnbåt på 3500 m3, bygget på samme tekniske plattform som Ro Arctic, Ro Server, Ro West og Ro North.

Selv har maskinisten jobbet på flere ulike brønnbåter og fiskebåter, og forteller at forskjellen på de ulike fartøystypene er tempoet.

- På brønnbåtene er det hele tiden noe skjer og fullt trøkk. Så det er veldig spennende, forteller han.

Se Skipsrevyens videointervju med maskinistene Ole Andre Farstaddal og Bjørn Håvard Opstad (47) under, for å lære litt mer om hva de gjør i sin hverdag ombord Ro North.

(Teksten fortsetter under videoen)

- Utfordrende sykdomsbilde

Tilbake på broen peker skipperen og styrmannen på et kart som ligger på bordet. Der ser man sykdomsbildet langs norskekysten på de ulike oppdrettsanleggene. To av gjengangerne PD (Pankreassykdom) og ILA (Infeksiøs lakseanemi) vises godt igjen på kartet.

- Det mest utfordrende i jobben vår er nok de sykdomsområdene man må unngå, sier Vasstein.

- Skal man gjennom en sykdomsutsatt sone så er det andre forskrifter vi må forholde oss til og en annen kjøring, med tanke på lukket brønnkjøring. Hvis vi henter fisk fra for eksempel et PD-område, som det er mange av på Vestlandet, må man ha tillatelse fra Mattilsynet til å gå ut av området igjen, legger Otterlei til.

Selskapet må følge Dyrevelfersloven, og de understreker at det er viktig at fiskevelferden alltid blir ivaretatt. De kjører eksempelvis bare med lukket brønn om de må. Lukket brønn har som kjent en innvirkning på oksygennivå, og kan medføre stress og påvirke generell velferd for fisken.

- Når man kjører lukket, vil man få dårligere og dårligere vannkvalitet, og etter hvert har ikke fisken det like bra, som hvis vi hadde kjørt med åpen brønn. Selv om vi har tilsatt oksygen, er dette ikke noe ideell løsning over lengre tid, forklarer de to. 

 - Stort fokus på å unngå smittespredning

For å sikre fiskevelferden har Rostein-båten kontinuerlig overvåking for å ha mest mulig skånsom behandling, i tillegg blir alle målinger loggført.

- Vi på båten har et veldig stort fokus på å forhindre smittespredning, og det samme har ledelsen også.

- Det som er viktig når det gjelder dette er kjøreruten, og at transporten avtales med Mattilsynet. Det er viktig at man selvsagt unngår å kjøre i de sonene der det er fare for smitte, og at rutene blir lagt der man har lov å ferdes, sier Vasstein. 

Spesielt vaskesystem

Det som er annerledes med Ro North, og skiller båten fra andre brønnbåter, er vaskesystemet.

- Vi har et eget utviklet vaskesystem som desinfiserer og vasker. Det er måten dette blir gjort på som er viktig. Bluemist-systemet som det heter, har et eget vanntåkesystem som bruker desinfeksjon. Det har ikke andre brønnbåter, forteller han.

Vasking og desinfeksjon av fartøyet påpeker de er svært viktig og blir derfor høyt prioritert.

- Hvis vi har syk fisk skal vi grovvaske båten og utstyret på lokaliteten før man reiser videre. Underveis til neste lokalitet vaskes båten ren og klar for nytt oppdrag, forteller styrmannen.

Vaskingen av båten avhenger også av hvilke typer oppdrag de har.

- Er det kippkjøring der man går frem og tilbake fra samme anlegget til slakteriet da har du et annet krav enn dersom man skal f.eks. kjøre smolt, som har de strengeste kravene til vasking.

(Teksten fortsetter under bildegalleriet.) 

Skryter av Barentswatch

På Vestlandet er jo som kjent PD den store, stygge ulven, og de påpeker at det nye verktøyet Barentswatch, der man kan få oppdatert info om sykdomshistorikken langs kysten, er et godt verktøy.

- Barentswatch er et veldig visuelt og et bra verktøy. Før var det veldig vanskelig å ha full oversikt på alle anleggene. Så det er en helt annen hverdag å bruke Barentswatch, som gjør at vi har full kontroll på sykdomsspredningen og faresonene langs kysten til enhver tid. Det er det beste som har kommet innen sykdomsoversikter, sier de to.  

Grundige risikovurderinger før tur

Før mannskapet skal på et oppdrag på merdkanten er alt av risikoanalyser og forhåndsregler blitt vurdert og grundig gjennomgått. Da spesielt med tanke på smittespredning, rømmingsfare av fisk fra anleggene, samt dårlig vær.

- Når vi skal ut på et oppdrag er det satt opp en plan på alt som skal skje, risikoer og prosedyrer som skal følges. Dette varierer veldig fra plass til plass, og selskap til selskap, sier styrmannen.  

Når det gjelder vær er de klar på at det er store forskjeller langs kysten, er man langt inne i fjord er de mer beskyttet mot vær og vind, og man har heller ikke de samme strømproblemene som ute på havet.

- På skjermede lokaliteter tar man helt andre forholdsregler sett mot eksponerte lokaliteter. Vi får også beskjed av oppdretterne om hvordan været er på anlegget og strømforholdene i sjøen, opplyser skipperen.

Velferdskurs hvert femte år

Når det gjelder kurs må de ansatte på brønnbåten ha et fiskevelferdskurs hvert femte år, ellers må de ikke har noe ellers kursing.

- Kurset er veldig generelt. Det krever litt av alle som jobber her å gjøre litt research før man starter i en slik jobb. Det er selvsagt mye å sette seg inn i, men etter hvert får man mye kunnskap og man kan hele tiden lære av hverandre.

Ro North har per dags dato ingen lærlinger, men de ansatte sier de gjerne skulle hatt det.

- Vi har lærlinger i rederiet, men ikke på denne båten enda, forteller skipperen.

Skiftordningen mener de fungerer bra. De jobber fire uker på og fire uker av. Når de er på, går de kontinuerlig seks-timersvakter som følges av seks timer fri.