- Det har ikke vært mye fokus på fiskevelferd

Morefish har stått for søknader på tre ulike konsepter innen ordningen, og har derfor gjort seg noen tanker rundt de ulike konseptene, samt det som legges til grunn for å få de innvilget.

- Ordningen er uten tvil veldig positiv da den gir en «boost» for innovasjon i havbruksnæringen. Havmerden er et godt eksempel på innovasjonsdriven. Men retningen i utlysningen kunne likevel vært litt breiere, sier daglig leder Svein Martinsen til Kyst.no.

Han viser blant annet til kriteriene om at prosjektene må inneholde investering, som oppdretter ikke kan risikere alene.

- Det som er et viktig poeng, som vi tenker har blitt glemt litt når det gjelder tidligere historier fra havbruksnæringen, er at gjennomføres det bare små endringer som påvirker fisken, innebærer det stor risiko for oppdretterne, påpeker kollega Helene Moe.

- Det er kommet flere forslag på bordet som inneholder en ny innpakning men egentlig ikke gjør særlige store endringer i måten man produserer fisken på, sier Moe.

Dyrt for - små og mellomstore

De er begge enige om at de store prosjektene og konstruksjonene, om de i fremtiden viser seg å være gode, vil innebære for store investeringskostnader for de mindre og mellomste oppdretterne. Således vil ikke disse revolusjonere havbruksnæringen på det jevne.

- Havbruksnæringen har utviklet seg gjennom en evolusjonsprosess der små tilpasninger er tilpasset fisk og forhold langs kysten. Jeg tror små tekniske endringer på dagens merder kan gi store løft også, sier Moe.

De er også litt bekymret for måten fiskevelferden ivaretas i de store konseptene.

- Man tar utgangspunkt i at det skal koste, og ikke hvordan fisken har det. Kanskje er det nødvendig for å nå dit næringen skal i fremtiden, det vil tiden vise, sier Svein og legger til at alt som gjøres i forbindelse med teknologiutvikling innen konseptene, uansett vil være med på å forme næringen videre.

- Det har ikke vært mye fokus på fiskehelsen som er selve forutsetningen for en god produksjon. Jeg synes det er rart når man allerede har såpass høye svinntall i dagens næring, og man skal legge premissene for fremtiden, sier Moe.

- Ikke bare imponere men også fungere

Det påpekes også at innen dokumentasjonskravene ligger det lite om fiskevelferd, sammenlignet med de teknisk dokumentasjonskravene.

- Det er kanskje også vanskelig å dokumentere at fiskevelferden iveratas i nye konsepter, men noen punkter burde vært med i tillegg til informasjon om konstruksjon, vannkvalitet, strøm osv.

- Dagens løsninger har blitt utviklet gjennom mange år. Hva skjer med fisken når den står i stålkonstruksjoner med sterk strøm? Mange utviklingsideer er kastet inn fra folk utenfor næringen, og virker noe høytflyvende, sier Moe.

Hun understreker at nye havbrukskonsepter ikke bare skal imponere, men også fungere.

- Man burde kanskje tatt tak i svinnet, fiskehelsen, se nærmere på ulike slamløsninger. Det er mye å ta tak i.

Uklarheter i søknadsprosessen

Et dilemma som de påpeker når det gjelder utforming av søknadene til direktoratet, er uklarheter i hvor mye som skal konkretiseres i søknadene.

- For flere av de vi har jobbet med er det et dilemma å konkretisere utviklingsplanene til deres selskap i en slik søknad. Ettersom det er offentlige søknader, kan alle kreve å få innsyn i disse, og da blir det vanskelig å beskytte ideen i forhold til patentering i etterkant, sier Moe.

- Så er det spørsmål rundt hvor langt en skal strekke et forarbeid. Har man gjort for lite blir søknaden avvist, gjør man for mye, er man kommet for langt i utviklingen. Det er en uklar grense, legger Martinsen til.

Han viser til at noen selskaper har gjort småskala tester på Marintek for å verifisere realiseringsgraden til konseptene, andre bruker regneark.

- Det virker som om søknader har blitt styrket av å ha gjort småskala forsøk på Marintek, sier Svein.

Det påpekes likevel at fra de startet med første prosjektet, har kriteriene på krav om dokumentasjon, det man får vite på forhånd, og dialog mellom direktorat og søkere endret seg.

- Det var en tettere dialog med Fiskeridirektoratet på de første søknadene. Jeg tror de ble ganske overrasket over antall konsepter. De sier jo selv de ikke ante det var så mange som skulle søke, sier han.

Må være lov å teste ut

Martinsen påpeker at mange nye selskaper har kommet inn i havbruksnæringen gjennom disse tillatelsene.

- Eksempelvis designbyråer og grafiske selskap. Dette er spennende da kompetansen mellom næringene flyter godt gjennom prosjektene.

De er begge klare på at utviklingstillatelsene heller ikke bidrar til noen standardisering av havbruksnæringen, heller motsatt.

- Jeg er veldig for standardisering, men da må man også ha landet på en løsning. I dagens åpne merder kunne man nok fått på plass en større grad av standardisering av komponenter enn det man har i dag.  Men i store utviklingsprosjekter er det vanskelig å gjøre dette.

- Det må det jo også være rom til å teste ut ulike konsepter, som ikke bidrar til standardisering, men risikoen blir der etter.

Etter Morefish sin erfaring påpekes det samtidig at forskningskonsesjoner er mye strengere bedømt enn utviklingstillatelser.

- Innen lukket anlegg er det gitt fire forskningstillatelser siste ti år og konseptene er enda ikke kommersialisert. Direktoratet har vært restriktive til lukkede merder. Det er noe merkelig synes jeg.  Her burde innstasen vært større, mener Martinsen.

- Og innen utviklingstillatelser er det de store dyre konseptene som går gjennom. Mellomløsningen her mangler.

Har troen på noen løsninger

Morefish har god erfaring med prosjekter på FoU tillatelser. Innen utviklingstillatelser er det Osland sitt konsept «Bunnsolid», som er neste på listen. Om fremtiden skal drives slik den gjør i dag, på land, lukket, offshore, på havbunnen og så videre, synes de det er vanskelig å konkludere rundt.

- Noen ganger er det litt vanskelig å konkludere med hensikten rundt utlysningen og hva som menes politisk for næringen. Eksempelvis skal man begrense utslipp og Mattilsynet jobber for at brønnbåter skal kjøre lukket. Samtidig etableres det store oppdrettskonstruksjoner som skal være åpne i havet. Det er et paradoks.

Hvor mange av utviklingskonseptene som er realistiske vil de ikke gjette på, og selv om de ikke kan vil spå fremtidens teknologi i lakseproduksjonen har de noen tanker rundt hva som kan fungere.

-  De semilukkede systemene som er gode på fiskevelferd har vi troen på. Å kunne produsere åpent, og lukket ved behov tror jeg er en god kombinasjon, sier Moe.

- Det er også svært spennende å se hva de får til med nedsenkbare merder. Jeg er usikker på om jeg har troen på at det blir fremtiden, men det blir spennende å se resultatene, konkluderer hun.

Hele 32 utviklingskonsepter har samlet fått avslag på sine søknader, åtte konsepter har fått tilsagn, og ytterligere fem konsepter er meldt faller innenfor ordningen, men antall tillatelser skal avklares. 59 søknader skal enda behandles, og Fiskeridirektoratet håper de vil bli ferdig med saksbehandlingen av alle innen 2019.