Ser seg lei av «byråkratiets klamme hånd»
Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene, er helt klar på at mange nye regler og reguleringer er med på å dempe veksten i havbruksnæringen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Eriksson er av den klare oppfatningen at havbruksnæringen er utsatt for en stadig voksende fragmentering og et voksende byråkrati. Han mener man må huske at havbrukssektoren er landets nest største eksportnæring, og at det er en næring med enorme fremtidsmuligheter.
- Skal vi hente ut potensialet som næringen har, vil vi være avhengig av økt konkurransekraft. Ser vi nærmere på de siste 10 årene så har produktiviteten blitt halvert, mye av dette skyldes byråkratiets klamme hånd, slår han fast.
En byråkratisk jungel
Den tidligere arbeidsministeren sier til Norsk Fiskeoppdrett at byråkratiet i havbruksnæringen bare har økt år for år, og Eriksson mener næringen har fått en hverdag bestående av en jungel med overlappende ansvar og motstridende regler.
- Dette er bl.a. et resultat av dagens fragmenterte organisering. Klart dette tar tid, og er ressurskrevende for våre havbruksbedrifter langs kysten, som opplever tiltakende beslutningsvegring og ansvarsfraskrivelse fra de ulike myndighetsinstansene.
- Er det rett og slett for mange instanser som påvirker havbruksnæringen?
- Et klart og rungende ja. I dag er det 6 forskjellige departement som skal ha et ord med i laget. Videre må næringen forholde seg til hele ni ulike sektorlover, tre forvaltningsnivå og for å toppe det hele: så er det bare å slenge på intet mindre enn 23 forskjellige tilsynsorganer. De aller – aller fleste skjønner at dette er alt for mange instanser og for mye byråkrati.
Du kan lese hele denne saken, samt flere saker om byråkrati i havbruksnæringen, i Norsk Fiskeoppdrett 2/2019 som PDF, eller trykk her for å lese NF+ artikkel (krever abbonement)
