Vurderer eget stamfiskanlegg for kveite

Rune Valaker forteller at de har lagt planer om å bygge et fullskalaanlegg etter ett års innkjørings- og forsøksperiode.

- Hensikten med forsøksanlegget er å kartlegge den teknologi vi skal benytte. Vi har finansiert opp et forsøksprosjekt som går fra oktober 2015 til og med desember 2017. Basert på erfaringene herfra vil avgjørelsene bli tatt.

Han legger til at lokaliteten, vannkvaliteten og den øvrige logistikken, tilsier at lokaliteten Sætre i Gulen kommune er en lokalitet de vil satse på.

Les også: Nytt selskap vil starte produksjon av kveiteyngel

Mangler egg, vurderer egen stamfisk

Bedriften produserer per i dag yngel til Sogn Aqua i Slantevika, som deretter sørger for påveksten frem til slakt.

- I 2016 produserte vi cirka 10 000 yngel, men for 2017 har vi lagt til grunn 40 000 yngel, sier han til kyst.no.

Produksjonen er imidlertid avhengig av at de får tak i nok og jevnt gode egg.

- Vi vurderer nå om vi skal bygge et eget stamfiskanlegg på Sætre, da får vi et konsentrert og kompakt anlegg der vi tar yngelen opp til  6-7 gram før den overføres til Slantevika som ligger en tre – fire mil lenger inne i fjorden, avslører Valaker til kyst.no.

Om fjorårets produksjon forteller Valaker at det på det jevne har gått bra.

- Produksjonen har gått litt begge veier, vi har hatt noen uhell der vi vet hva som er galt, men vi hadde også en runde på høsten i fjor da vi produserte mye, og der vi benyttet ny teknologi som er svært lovende.

Les også: Kveite mest lovende oppdrettsart i fremtiden

Unik fôring

Det er ofte i den tidlige livsfasen til kveita at det kan oppstå høy dødelighet, dårlig tilvekst og startfôringsproblemer, som følge av vanskeligheter med pigmentering, øyevandring og dårlig vekst for hannfisk.

En all-female produksjon unngår problemet med dårlig vekst hos hannfisk, men Valaker forteller at de poduserer både hanner og hunner.

- Vi ønsker å ha bedre innsikt i de mer grunnleggende problemene før vi går videre med all-female.

Han mener selv at kvaliteten på kveiten de produserer er eksepsjonell.

- Øyevandring og pigmentering har jo vært hovedproblemet knyttet til kvalitet, og det er her jeg hevder at kvaliteten på det vi har produsert er eksepsjonell.

Kvaliteten er ifølge Valaker et resultat av fôringen. Sammen med styringsgruppen, der folk fra både C-feed og SINTEF deltar, har de arbeidet med å bruke kopepoder som del av fôringsregimet.

- Vi gir kopepoder de første dagene, deretter Artemia, etterfulgt av en «puls» med kopepoder litt ut i startfôringen.

I tillegg forklarer han at alger benyttes som kontrastvæske, samtidig som de fôrer kopepodene, hvilket Valaker mener gir god kvalitet.

- Målsettingen er å kunne produsere så mye og stabilt av høy kvalitet, at vi kan begynne med relativt brutal utsortering. Et av hovedproblemene i kveitenæringen er at kvalitetsyngel har vært mangelvare noe som har ledet til at all slags rask har blitt tatt videre med de konsekvenser dette får for påvekst og overlevelse i senere faser.