- Flere tiltak samtidig i merden, kan gi færre lakselus

Henrik Trengereid er engasjert i CAC, og leder FHF-prosjektet «Medikamentfri kontroll ved kombinerte tiltak», hvor de har sett nærmere på ulike kombinasjoner av forebyggende tiltak mot lus.

Forsøket gjennomføres av og ved Centre for Aquaculture Competence (CAC) sitt anlegg i Vindsvik. CAC ble dannet av Marine Harvest, Skretting og AKVA group i 2003, og er fremdeles verdens største fullskala forskningssenter for Atlantisk laks.

Både rensefisk, kontinuerlig bruk av funksjonelle dietter, dypvannsfôring og undervannslys, og luseskjørt har vært utprøvd, hvor man har implementert forebyggende tiltak lagvis. Fra bare rensefisk i kontrollgruppen til 5 samtidige tiltak i gruppen med flest aktive tiltak. Forsøket har gått over størstedelen av en produksjonsyklus, og vil pågå til andre kvartal 2018.

- Målet var å finne ut om flere tiltak brukt samtidig, gir oss progressivt mindre lus og færre behandlinger, forklarer Trengereid.

Jo flere tiltak, jo bedre resultater

Gjennom forsøket har de sett på hvordan tiltakene påvirker blant annet lusetall, fiskevelferd og fiskens prestasjon.

- Vi har oppnådd flere interessante resultater. Gruppen med flest tiltak har hatt lavere påslag av lakselus i hele observasjonsperioden, og spesielt siden sommeren 2017. Forsøket viste også liten variasjon mellom merder for gruppene med flere tiltak.

For de bevegelige stadiene av lus, så de likevel et manglende samsvar mellom påslag og antall bevegelige lus.

- På tross av det lave påslaget har vi ikke observert tydelige forskjeller i antall bevegelige lus, og antall behandlinger per grupper er ikke signifikant forskjellig. Vi fikk altså lavere påslag uten at dette gav tydelige utslag i de større lusestadier, eller behandlinger.

Hvorfor det er slik, vet han ikke.

- Her er det noe vi ikke forstår, og det trengs mer kunnskap. Vi har allerede planlagt oppfølging av dette forsøket på neste generasjon ved CAC i et prosjekt vi har kalt «Miljøstyrt forebygging mot lakselus». Her skal vi la miljøforholdene på lokaliteten styre hvilke forebyggende tiltak som er aktive til enhver tid. Er det eksempelvis et brakkvannslag ved lokaliteten så skal fisken ha tilgang til det og også stimuleres til å være i brakkvann.

Vil forske mer

Trengereid sier at forsøket er omsøkt hos Fiskeridirektoratet, og at de venter på godkjenning før de setter i gang. Han påpeker det er elementært å ha FoU-anlegg hvor man kan ta slike funn videre i nye fullskala forsøk.

- Det er så viktig for oss å kunne ta slike funn som vi observerer her videre på dedikerte FoU anlegg. Det er viktig informasjon for oss og hele næringen. Det hjelper ikke å ha lavere påslag om dette ikke gir seg utslag i færre behandlinger. Dette må vi se nærmere inn i.

Han kommer tilbake til det pågående forsøket, og legger til at de ikke har sett noen forskjeller innen fiskevelferden mellom de ulike gruppene.

- Vi forventet heller ingen forskjeller i fiskeprestasjon mellom de ulike forsøksgruppene, men ser som tidligere positive resultater ved bruk av dypvannsfôring på vinter og tidlig vår.

Variasjon gjennom sesonger kan gi resultater

Trengereid tror gjerne at en løsning kan være å bruke ulike tiltak gjennom ulike sesonger, ettersom det kan være ulik effektivitet av tiltakene gjennom sesongene.

- Vi må innse at det ikke finnes en universell helårsstrategi, men at man må ta hensyn til både sesong og lokalitet. Det er nettopp dette vi skal gjøre i større grad for oppfølgingsforsøket som skal starte i april. Det blir svært spennende å se om vi kan beholde det lave påslaget, og om dette vil gi seg utslag i et lavere antall større lus, som tross alt er det avgjørende for en lakseoppdretter, forteller han.