Kunstig intelligens og adferdsanalyse gir bedre kontroll ved fôring av smolt

I fire merder på en oppdrettslokalitet utenfor Stord har aquatech-selskapet CageEye overvåket smoltens appetitt de første 90 dagene etter at den ble satt i sjøen. Ved hjelp av kunstig intelligens og adferdsanalyse kan forskerne fastslå nøyaktig når fisken er klar for måltidsfôring, melder selskapet i en pressemelding. 

– Smolten forsøker på sin særegne måte å fortelle oss når den er sulten, men hittil har vi ikke hatt de rette verktøyene til å tyde dette «språket», forteller fôringsspesialist Mattis Segerberg i CageEye.

Ved hjelp av hydroakustiske sensorer har CageEye kartlagt smoltens adferd. Bevegelsesmønstrene blir så analysert ved hjelp av maskinlærende algoritmer. Kombinert med kunnskap fra ledende fiskebiologer, gjør analysene det nå mulig å få et fullstendig bilde av hvilket fôringsregime smolten trenger til enhver tid.

– Etter at smolten er satt i sjøen, blir den som oftest fôret kontinuerlig med mindre måltider hele eller store deler av dagen. Etter et visst antall dager i sjøen, eller når fisken har nådd en viss vekt, regner man smolten som klar for færre, større og separate måltider. Det kan sammenlignes med hvordan man mater et spedbarn; Først når han eller hun er klar for det, vil barnet spise vanlige måltider som frokost, lunsj og middag, sier Segerberg.

– I stedet for å bruke vekt og antall dager i sjøen som parametere, har vi nå et mer presist og objektivt verktøy som kan forutsi når fisken er klar for et nytt fôringsregime.

Den vanskelige overgangen

– De første ukene og månedene med fôring i sjøen er avgjørende for laksens vekst og robusthet gjennom resten av produksjonssyklusen, forklarer biologisk rådgiver Øyvind Korsøen, som har doktorgrad i lakseadferd.

For røkterne kan det være en vanskelig balansegang å tidsbestemme overgangen til et måltidsbasert fôringsregime.

– Målet er å starte nøyaktig når fisken er klar, og ikke for tidlig. Hvis fisken ikke klarer å ta til seg pelleten, øker risikoen for underfôret fisk og store vekstavvik. Starter du for sent, risikerer du høyere fôrspill og fôrfaktor. For å komplisere det ytterligere, kan det være forskjell på smolten fra merd til merd, tilføyer Korsøen.

Fire faser

Studien observerte en tydelig atferdsendring i fisken over tid. Dataene underbygger hypotesen om at smolten gjennomgår fire hovedfaser ved overgang til sjø. Den første tiden oppførte den seg stort sett som før den ble satt ut. Fisken svømte høyt i merden og holdt seg nært nota under fôring, tilsvarende som i smoltanlegget. Fisken bruker også tid på å utforske de nye omgivelsene.

Deretter fulgte en ny fase hvor fisken gradvis blir vant til sollys og viser mer vertikale bevegelser i merden under soloppgang og solnedgang. I den tredje fasen har fisken fått større preferanse for færre, større og separate måltider, og i den siste fasen viser fisken tydelig at den foretrekker dette.

Med denne innsikten kan røkterne tilpasse måltidene til riktig tid.

Bedre lønnsomhet, fiskevelferd og miljø

CageEye-teknologien gir oppdretterne bedre kontroll og muligheten til å regulere måltidene slik at fisken kan nå sitt vekstpotensial. Selskapet mener at dette kan bidra til å redusere kostnader og øke lønnsomheten, samtidig som det reduserer fôrspill og bedrer fiskevelferden.

– At vi nå kan gi nøyaktige råd til hvordan oppdrettere kan optimalisere fôringsstrategien, er et stort og viktig steg i riktig retning. CageEye skal gjennomføre flere undersøkelser og samle inn mer data som gir oss enda mer kunnskap til nytte for både fisk og røkter, sier Bendik S. Søvegjarto, daglig leder i CageEye.

CageEye er et globalt selskap, lokalisert i Oslo, som utvikler løsninger for optimalisert sjømatproduksjon på en mest mulig ansvarsfull, skånsom og bærekraftig måte. Målet er å bruke minst mulig ressurser og energi og samtidig ivareta miljøet innen oppdrett.