Rekeforsker: Ikke dokumentert sammenheng mellom oppdrett og rekebestander

I en artikkel på Nettstedet Kyst og Fjord slås det fast med henvisning til IRIS-forsker Renée Katrin Bechmann at det nå er vitenskapelig belegg for en sammenheng mellom nedgang i rekebestander og oppdrett.

Bechmann selv føler seg feilsitert, og sier at dette er det journalisten som har skrevet.

Les også: - Jeg har ikke uttalt meg om bestandseffekter

Hun har gjort forsøk med kitinsyntesehemmere i lab, der hun bla påviser at 60 prosent av rekene som spiser medisinpellets med diflubezuron, dør etter 14 dagers eksponering.

Kyst.no har spurt rekeforsker Carsten Hvingel ved Havforskningsinstituttet i Tromsø hva man vet om både rekebestandene i de norske fjordene og sammenhengen mellom lakseoppdrett og disse bestandene.

Vanskelig å ta resultater fra lab ut i naturen

Han understreker at alt som står i artikkelen om effekten på enkeltreker er riktig, men at dette ikke kan brukes som grunnlag for å si noe om påvirkningen på bestander i det fri.

- Det som ikke er dokumentert er sammenhengen mellom hva man finner i labforsøk og rekebestander, sier han.

Han sier det er stor forskjell på hva som skjer i et akvarieforsøk og hva som skjer ute i havet.

- Når man så går ut i naturen er det ganske mye vanskelige å vise den slags ting, og så langt har man ikke kunnet dokumentere at sammenhengen er der. Men at en reke som er tett på at anlegg som behandles med slike medisinpellets kan bli påvirket er jo utvilsomt.

Hvordan det i detalj står til med rekene i fjordene, har han mindre vitenskapelige data om, men sier det kan virke som disse bestandene er i tilbakegang.

- Det kan synes som om rekene i tilbakegang i noen av de vestnorske fjordene. Bedømt fra egne målinger ser dette dog ikke ut at være en generell tendens, men vi noterer oss at fiskerne sier at de flere steder er borte og at det lokalt er nedgang. Men hva årsaken er, er vanskelig å si. Det kan helt klart være andre ting.

Så langt ikke sett bestandspåvirkning

Han forteller forskerne nå ønsker å gå dypere inn i denne problemstillingen, og at de allerede har gjort noen innledende undersøkelser.

- Vi har tenkt å gjøre mer på denne problemstillingen. Vi har gjort noen innledende undersøkelser der vi har sett på om det er en forskjell i mellom de områder som er hard belastet med oppdrett og de som ikke har oppdrett.

Konklusjonen så langt er at de ikke har sett noen forskjeller.

- Det er ikke umiddelbart noe som indikerer en nedgang i rekebestand og fangster som følge av økt bruk av lusemiddel.

Men han understreker samtidig at han heller ikke kan utelukke at det lokalt kan være en sammenheng gitt det han kaller «spesielle, ugunstige omstendigheter».

- Skal man si noe mer presist må vi inn og se litt nærmere på dette. Vi har allerede data fra tokt langs kysten som i utgangspunktet ikke er rettet mot reke, men torsk og sei, men det ligger noen rekedata i materialet. Vi kommer til å gå inn og gjøre analyser på dette for å se om vi kan finne en sammenheng. Det vil nok gå til våren neste år, før vi har noen resultater fra dette.