Ny doktorgrad: har forsket på utviklingen av munnråte hos oppdrettslaks

Sykdommen munnråte utgjør et stort helse- og velferdsproblem i oppdrett av laks langs vestkysten av Nord-Amerika. Sykdommen ligner på tannkjøttsykdom hos pattedyr og den opptrer vanligvis i de første månedene etter overføring til merder i sjø. Munnråte skyldes bakterien Tenacibaculum maritimum og er i dag hovedårsaken til at det fortsatt brukes antibiotika i denne regionen. Munnråte resulterer i økonomiske tap som følge av direkte fiskedødelighet, samt kostnader knyttet til behandlinger og fordi fisken presterer dårligere senere i produksjonsforløpet.

Målet med denne doktorgraden var å få mer kunnskap om T. maritimum i British Columbia (BC), Canada og hvilken rolle den hadde i utviklingen av munnråte, slik at næringen kunne utvikle sykdomsforebyggende tiltak for å redusere bruken av antibiotika og redusere tap. 

Bakterie kan overføres til friske

En genetisk karakterisering av T. maritimum- isolater samlet fra utbrudd av munnråte viste at disse isolatene kan deles inn i to grupper. Genetisk sett er disse isolatene nært beslektet med isolater fra rognkjeks og laks i Norge, samt laks i Chile. Utvalgte T. maritimum- isolater fra BC ble brukt i utviklingen av en smittemodell hvor man benyttet Atlantisk laks. Gjennom disse forsøkene ble det for første gang vist at T. maritimum er den bakterien som forårsaker munnråte i BC, og at bakteriene lett kan overføres fra syke til friske individer. Ettersom munnråte hovedsakelig påvirker laksesmolt, er det behov for flere studier for å undersøke sammenhengen mellom smolt og risiko for å utvikle sykdommen.

Inaktiverte hel-celle vaksiner ble produsert og testet ved hjelp av smittemodellen som ble utviklet. Selv om vaksinene ga en antistoffrespons hos vaksinert laks, ga vaksinen ingen beskyttelse mot sykdommen i forsøk. Fremtidig forskning bør derfor fokusere på andre sykdomsforebyggende tiltak som inkluderer uttesting av andre vaksinetyper. Dette krever imidlertid en god forståelse av hvordan T. maritimum klarer å infisere laksen.

Kathleen Frisch er ansatt i Cermaqs forskningsavdeling, i gruppen for fiskehelse. Arbeidet er finansiert av Cermaq, Forskningsrådet og PHARMAQ AS.