Cflow leverer utstyr til oppdrett av kråkebolle

I flere av verdens hav har kråkeboller blitt et stort miljøproblem. De spiser opp tareskog og etterlater seg havbunnørkener. På denne måten har de også fjernet livsgrunnlaget for mange av sine naturlige fiender. Ved å oppfordre til fangst av kråkeboller kan man redusere presset på tareskogene, og samtidig bidra til produksjon av en eksklusiv og etterspurt delikatesse. Motivert av dette utvikler Cflow, i samarbeid med Urchinomics, en løsning hvor kråkeboller fra havbunnørkener fôres i landbaserte anlegg til de er fylt med mat.

Tareskogene er havets regnskog. De fungerer som en grønn lunge i havet og gir mat og ly til utallige arter. Overpopulasjonen av kråkeboller et voksende miljøproblem som truer tareskogene. De spiser det som er å finne av tare, og etterlater seg ørkenområder på havbunnen.

Cflow utvikler anlegg for oppdrett av kråkebolle, som skal motivere kråkebollefiskere til å hente kråkebollene fra overpopulerte områder, og fôre dem til de er fylt med rogn og kan selges som delikatesse.

Prosjektet er et samarbeid med Urchinomics, og har pågått det siste året. Prototypen testes for øyeblikket i to provinser i Japan, og skal også testes i Canada. Som et ledd i den videre FoU-innsatsen, har Cflow søkt om tillatelse til å drive akvakultur i Langevåg.

Bærekraftig utnyttelse av ressurser

Kråkebollenes enorme appetitt for tare får konsekvenser for de utallige artene som lever i eller av tareskogen. Taren utgjør et viktig oppvekstområde for mange av fiskebestandene som fiskerinæringen lever av, og i Norge har nedbeiting av tareskogene blitt satt i direkte sammenheng med nedgang i torskebestandene. De store tareplantene er også viktige for binding av CO2 og er med på å begrense forsuring av havet.

- Flere steder er det iverksatt tiltak for å drepe kråkeboller i havørkenene, for å la tareskogene vokse tilbake. Vi ønsker at man i stedet skal gjøre den om til en ressurs, sier Gunnar Hoff CMO i Cflow.

Delikatesse i Japan

Kråkebolle er et eksklusiv delikatesse. Japan står for 90 % av den globale etterspørselen, men de 5 rognlignende filetene som ligger langs innsiden av kråkebollens skall, er også brukt i tradisjonell fransk og italiensk matlaging. Med økende interesse for Sushi har kråkebolle eller uni blitt å finne på eksklusive restauranter verden over.

- I Japan klarer ikke kråkebollefiskere og importører å mette markedets behov. Sesongen er kort, og med den høye etterspørselen betaler kunder mye for kråkebolle med dårlig kvalitet. Ved å fôre opp villfangede kråkeboller i kontrollerte omgivelser og med riktig fôr, kan man sikre jevn god kvalitet og produksjon året rundt, sier Gunnar Hoff.

Ser mulighet for oppdrett av andre arter.

Prosjektet er også en del av Cflows internasjonale akvakultursatsning, og man ser muligheter for å videreutvikle konseptet til bruk for oppdrett av andre arter, som flatfisk, reker, østers og sjøpølser.

- Oppdrett av laks utgjør bare 5 % av verdens oppdrett, og selv om vi leverer mye til laksenæringen ønsker vi kompetanse som går ut over det tradisjonelle norske fiskeriet og havbruket.

En tillatelse til oppdrett av kråkeboller på Holsneset kan bety mye for bedriften, som har stort fokus på forskning og utvikling.

- Vi ønsker å utvikle oss, og forsøker å se overføringsverdien i alt vi gjør. Læringsutbyttet fra arbeidet med kråkebolleanlegget håper vi skal bli nyttig også for vår utvikling på andre felt. Å kunne drive forsøksbasert oppdrett på eget anlegg med våre egne ingeniører og biologer som røktere, vil gi oss verdifull læring og førstehånds informasjon som vil være med å styrke vår kompetanse innen akvakultur, avslutter Gunnar Hoff i Cflow.