- Derfor er H2O2-resultater formidlet uetisk

Det har i det siste vært litt diskusjon mellom IRIS og undertegnede. Siste runde var på NRK. 

Her prøvde IRIS å svare på mine argumenter. Jeg registrerer at de i hovedsak prøver å unngå å svare på tekniske argumenter. Det er trist, men det er enda mer alvorlig at de etter min mening har så liten forståelse for etikk i forskning.

Tidligere har jeg i hovedsak brukt naturvitenskapelige argumenter. Her vil jeg i hovedsak bruke «Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi».

Siden IRIS ikke har svart på om de har et etisk regelverk, vil jeg utgå fra at de ikke har noe slikt, og foreslå at de bruker Norsk Forskningsetisk Komite sine regler.

For at lesere skal kunne følge min argumentasjon har jeg kopiert inn overskriftene i de forskjellige punktene av retningslinjene, som jeg mener IRIS bryter. 

Disse finnes under deloverskiften «Redelighet, sannferdighet og etterrettelighet», (punkt 4,5 og 6) samt “Usikkerhet, risiko og føre var-prinsippet” (punkt8):

4. Forskeren har ansvar for å utøve redelig, sannferdig og etterrettelig forskning av god kvalitet, og forskningsinstitusjonen skal tilrettelegge for slik praksis.

IRIS sin formidling er ikke etterprøvbar da den ikke er publisert. Dermed er forskningen (rett eller gal) ikke etterrettelig. Det er omtrent ett år siden IRIS var først ute med dataene, hvorfor i alle dager skal det være så vanskelig å komme med metodikken, eller aller helst rapporten?  

5. Forskeren skal respektere andre forskeres bidrag og følge standarder for forfatterskap og samarbeid.

Alle konklusjonene IRIS kommer med er bygd på modeller. IRIS ser bort fra studier som bygger på faktiske målinger som viser at modelleringen kanskje ikke er så god. Dette gjør at de får en følgefeil som kommer mer frem i punkt 8.

6. Når forskeren deltar i vurderinger av andres arbeid (artikler, avhandlinger, søknader, stillinger, etc.), har forskeren et ansvar for å vurdere egen kompetanse og habilitet.

Bechmann setter spørsmålstegn ved min habilitet og evne til å vurdere IRIS sin forskning. Alle kan åpent se hvor jeg jobber, jeg har aldri lagt skjul på dette. Hvordan er det så med Bechmann?    Bechmann har lenge argumentert for at oppdrett bør foregå i lukkede anlegg, også før hun så resultatene av sin egen forskning. Dette gjør at kanskje Bechmann ikke er så habil som hun gjerne vil ha det til selv? Kan konklusjonene være påvirket av hennes holdning til oppdrett?

Det er klart at min kompetanse omkring reker og hva som påvirker disse er lavere enn den kunnskap IRIS har om temaet. Men har IRIS vurdert sin egen kompetanse på hydrogenperoksid i naturen og fortynning/nedbrytning av dette etter behandling? Jeg tør med stor sikkerhet si at min kompetanse er fullt på høyde med IRIS sin kompetanse innen dette.  

Det må her påpekes at jeg aldri har stilt spørsmål til om rekene har dødd, eller tatt skade av behandlingene i forsøkene. Som fagperson ønsker jeg likevel å se på metodikken i forsøkene. Ved å se på bilder av karene som ble brukt, dukker det opp en rekke spørsmål. Dette går på hvordan legemidlet ble tilsatt, om konsentrasjonene ble overvåket under forsøket, hvordan man sikret seg at det ble en vannutskifting i hele vannmassene i karet med mer. Svarene på dette blir så klart ubesvart før resultatene publiseres.

8. Forskeren skal få klart fram usikkerhet i egen forskning og vurdere risiko som følge av forskningsfunn.

Det står videre under dette punktet: Å formidle et klart bilde av den relative sikkerheten og gyldigheten av kunnskapen er en del av forskerens etiske ansvar og streben etter objektivitet. Der det er mulig, bør forskeren også benytte seg av egnete metoder for å framstille usikkerhet i forskningen.

Det er her helt klart at IRIS ikke har vurdert usikkerheten i sin egen forskning, eller følgene av resultatene i forskningen.  Det kommer ikke frem hvor usikker modelleringene som IRIS bygger sine konklusjoner på er, eller usikkerheten som ligger i selve forsøkene. Jeg vil igjen påpeke at som naturvitere bør man feste større tillit til observasjoner enn til modelleringer. I det minste bør de ta dette med i sin vurdering.  De bør også komme klart frem hvilke begrensninger det er i de laboratorieforsøkene de har utført. Absolutt ingenting av dette kommer frem i media, heller i IRIS sitt tilsvar på.

Tilslutt har jeg også stilt spørsmål til objektiviteten i forbindelse med konklusjonene, med referanse i punkt 6.

Sluttord

Samtidig som dette skrives foregår det uten sammenligning for-øvrig en stor forskningsskandale ute i den store verden -  en såkalt «Replication crisis».

I enkelte fagdisipliner viser det seg at over halvparten av studiene ikke er reproduserbare. Midt i dette mener altså Bechmann at myndighetene skal forandre lovgivning utfra upublisert forskning! Er dette virkelig også institusjonen IRIS sin holdning? Jeg kan ikke tenke meg det, men for alle utenforstående blir det utydelig hva som er forskerens mening, og hva som er IRIS sin holdning.

Min konklusjon blir dessverre klar. IRIS bryter her en rekke regler for etikk i forskning. Jeg ser imidlertid frem til den dagen hvor resultatene publiseres, med metodikk, feilkilder, samt en diskusjon av resultater. For det er fortsatt et behov for mer kunnskap om hydrogenperoksid behandlinger, noe seniorforsker Ole Samuelsen i Havforskningsinstituttet så fint forklarer i artikkelen «Hva vet vi om hydrogenperoksid».

Men inntil videre, fremstår IRIS som et politisk organ (med en agenda), og ikke en seriøs forskningsinstitusjon, dessverre.

Kyst.no har kontaktet både Renée Bechmann og IRIS som institusjon for å gi dem mulighet til å komme med tilsvar, noe de har takket nei til. 

- Vi venter heller på den snarlige publisering av forskningsrapporten vår, skriver IRIS i en e-mail til Kyst.no.