Tollregimet dramatisk for hele sjømatsektoren
Sjømat er største enkeltkategorien i varehandelen fra Norge til USA. – Sammenliknet med andre lakseproduserende land som Chile og Skottland risikerer norske produsenter å bli dårligere stilt.
– Realitetene er at vi står i en utrolig uforutsigbar situasjon, der sjømatsektoren står ekstremt utsatt til. Hver femte fisk går til det amerikanske markedet, og er Norges desidert største eksportartikkel til USA. Det er ikke til å stikke under stol at det er ekstreme bevegelser vi er vitne til, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, i en pressemelding.
Tema for Sjømat Norges årskonferanse er «Sjømat i en urolig verden», og bakteppet kunne ikke vært mer treffende med det største børsfallet på nesten 30 år.
«Det er tiår der ingenting skjer, og det er år der tiår skjer».
Måten Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, innledet sitt foredrag til medlemmene i Sjømat Norge vitnet om at det ikke er hverdagskost det som nå utspiller seg i verdensmarkedene.
Han lot stillheten henge med den symbolikken at de endringene man har sett siden Trumps massive tolløkninger vil kunne gi monumentale konsekvenser.
Paradigmeskifte
Fra en liberal regelbasert verdensorden har USA gått i bresjen for et paradigmeskifte preget av proteksjonisme, uforutsigbarhet og usikkerhet.
Ikke bare er tolløkningene mot Norge på 16 prosent en drastisk endring. Norge kommer også relativt sett dårligere ut sammenliknet med Island, Chile og Storbritannia med sin toll på 10 prosent, og som også eksporterer store sjømatvolum mot USA.
For en liten åpen økonomi som den norske med stor eksport av råvarer er endringene voldsomme. Siden presidenten annonserte sine tollmurer, ser vi nå en utvikling med blodrøde børser i hele verden.
Dørum utdypet at det er en «perfekt storm» som har innledet situasjonen vi nå står i. Gjennom både covid-pandemien og Russlands angrepskrig mot Ukraina har de integrerte verdikjedene mellom landene fått vist stor sårbarhet.
Høyeste tollsatser på 100 år
Sjømatnæringen har stort sett klart seg gjennom andre handelsbarrierer tidligere. Men Trond Davidsen, direktør for internasjonal avdeling i Sjømat Norge, bedyrer at ingen tar lett på den markedsendringen som nå vil skylle inn over norske sjømateksportører med stor kraft.
– Heller ikke i en normalsituasjon er det sånn at sjømaten selger seg selv. Konkurransesituasjonen er hard, og ikke alltid like greit å få omsetning på varene. Adgang til markedene må sikres, og rammevilkårene hjemme må trygges. Det blir det viktigste nå, sier Davidsen.
Dørum brukte de store linjene for å tegne bildet vi nå beveger oss inn i.
– USA har vært den fremste garantisten for den økende verdenshandelen ved å bygge ned handelshindrene som igjen har fremmet økonomisk vekst. Det USA har gjort nå i løpet av noen dager, uavhengig av hvordan land svarer, har løftet gjennomsnittlig tollsats på i overkant av 20 prosent. Vi må tilbake til 1910, over 100 år tilbake i tid, for å finne høyere tollsatser inn mot USA enn det vi blir stående med nå, sier Dørum.
Han poengterer at den endringen vi er vitne til nå vil tre i kraft langt raskere enn det som var tilfellet under mellomkrigstiden, der endringen skjedde gradvis over flere år.
– Vi kan konstatere nå at USA har blitt mer innadvendt, mer uforutsigbar og bidrar til mer usikkerhet.
Geir Ove Ystmark påpeker at vi mer enn noen gang trenger stabile forhold her hjemme. Sjømatnæringen er subsidiefri, og det er norske private eiere tar konsekvensen av handelskrigen som nå er i ferd med å tilta.
– Vi må stille vår lit til at myndighetene gjør sitt ytterste for at norske sjømatprodusenter ikke rammes av en eventuell beskyttelsestoll fra EU. Han minner om at tolløkningene kommer etter at norske myndigheter allerede har økt skattene sterkt her hjemme.
Torsdag 10. April er det bekreftet at den mye omtalte Havbruksmeldingen legges frem. Ystmark håper at regjeringen der legger frem forslag som fremmer norsk konkurransekraft.
