CMS er en smittsom sykdom
Camilla Fritsvolds doktorgradsarbeid konkluderer med at CMS er en overførbar sykdom som kan gi alvorlig og typisk hjertebetennelse hos atlantisk laks i oppdrett, ikke bare hos stor og slaktemoden laks, men også i pre-smolt, post-smolt og i tidlige sjøfaser.
Kardiomyopatisyndrom (CMS) i atlantisk oppdrettslaks er en infeksiøs virussykdom som forårsaker alvorlig betennelse i laksehjertets indre lag, både i for- og hjertekammeret. Sykdommen er utbredt langs hele norskekysten og rammer oftest stor laks det siste året de står i sjøen. Moderat økt dødelighet eller CMS-utbrudd gir derfor store økonomiske konsekvenser. Sammen med lakselus anses CMS nå som ett av de viktigste problemene for norsk oppdrettsnæring. CMS er et økende problem også for andre oppdrettsnasjoner på den nordlige halvkule, som Storbritannia, Irland og Færøyene. Det skriver NMBU i en nyhetssak tilknyttet Camilla Frisvolds kommende disputas.
Tredelt studie
- Målet med denne studien var å etablere en modell for smitteforsøk for CMS, og bruke denne til å finne ut om CMS er en smittsom sykdom. I tillegg ville vi følge, beskrive og sammenligne utviklingen av disse hjerteforandringene i et langtids smitteforsøk, i et feltutbrudd av sykdommen og ved hjelp av flere metoder i et smitteforsøk av kortere varighet, sier Camilla Fritsvold.
- Til slutt undersøkte vi om blodprøver og slimprøver, som kan tas uten å avlive fisken, kan brukes til påvisning av piscint myokarditt virus (PMCV), som er viruset som gir CMS, og vi sammenlignet resultatene fra disse prøvene med standard CMS-diagnostikk.
Påviste smittsomhet
Fram til 2010/2011 var årsaken til sykdommen ukjent, med mange ulike hypoteser.
Noen mente det var en fysiologisk tilstand, andre hevdet at den var forårsaket av miljøfaktorer, mens andre igjen hadde tro på at det var en smittsom sykdom, trolig forårsaket av virus.
- I den første studien presenterte vi resultatene fra det første vellykkete smitteforsøket som viser at CMS er en overførbar sykdom.
Fritsvold og kollegene injiserte uvaksinerte post-smolt av Atlantisk laks med vevshomogenat laget av hjerte- og nyrevev fra stor oppdrettslaks med CMS. Forsøksfisken utviklet da hjerteforandringer i tråd med tidligere beskrivelser av CMS i stor oppdrettslaks. Tross en svært lang observasjonsperiode på 42 uker, holdt både forekomsten og alvorlighetsgraden av hjerteforandringene seg jevnt høy, og det ble ikke sett tegn på tilheling av skadene.
CMS-syk laks kan ikke bekjempe PMCV
I den neste studien ble en gruppe ung atlantisk laks på ca. 1 kg diagnostisert med typisk CMS uvanlig tidlig etter sjøsetting. Denne fiskegruppen ble fulgt med flere prøveuttak fram til utslakting nesten 10 måneder senere. Studien viste at de smittede fiskene hadde en uvanlig høy mengde med PMCV-spesifikt RNA.
- CMS-syk laks ser ikke ut til å være i stand til å bekjempe PMCV-infeksjonen og kvitte seg med viruset, og hjertebetennelsen ser ikke ut til å bli mindre voldsom, helbredes eller bli reparert med tiden, sier Fritsvold.
Prøvetakning fra hjertet
I den siste studien ble pre-smolt av atlantisk laks smittet med en injeksjon i bukhulen av vevsmateriale av milt fra CMS-syk fisk. Histopatologiske og real time RT-PCR-undersøkelser av vevsprøver ble sammenlignet med resultater fra real time RT-PCR-undersøkelser av blodprøver og av slim fra fiskenes overflate, fra immunhistokjemi og fra en ny in situ-hybridiseringsmetode – RNAscope.
Resultatene bekrefter tidligere funn og viser at ved prøvetaking av fisk med tydelige CMS-forandringer i hjertene, er hjertet selv det beste organet for påvisning av PMCV-spesifikt RNA, og det spiller ingen rolle hvilken del av hjertet man tar prøvene fra.
- Vi påviste PMCV-spesifikt RNA i plasma også i tidlige prøveuttak. Dette kan bety at fiskene gjennomgår en fase av infeksjonen der virus sprer seg i blodet (viremi). På de samme tidspunktene ble det også påvist relativt mye virus-RNA i midtnyreprøver. Dette betyr at plasma fra blodprøver og vevsprøver fra midtnyre kanskje kan brukes til å påvise CMS i tidlige faser, før de klassiske hjerteforandringene har oppstått og kan diagnostiseres med histopatologi.
Bidrar til bedre og sikrere diagnoser
Fritsvold fant at RNAscope ISH-metoden for in situ-påvisning av PMCV i histologiske vevssnitt var både mer sensitiv og enklere å tolke enn IHK-metoden. RNAscope ISH-metoden kan dermed være en verdifull tilleggsmetode for histopatologi i diagnostisering av CMS i tidlige faser av sykdommen, og i vanlig diagnostikk når man har tilfeller med utypiske hjerteforandringer eller blandingsinfeksjoner.
- Studien vår gir økt innsikt i hvilke faktorer som spiller sammen og fører til CMS i fisken, og hvordan sykdommen utvikler seg i fisken. I tillegg håper vi at den nye RNAscope-ISH-metoden kan bidra til bedre og sikrere CMS-diagnoser og sykdomsoppklaring, ved at det blir enklere å skille tidlige og utypiske tilfeller av CMS fra andre, liknende og viktige hjertesykdommer.
