Veterinærinstituttet leder forskningssatsning på hjertesprekk
Veterinærinstituttet opplyser at de leder et nytt prosjekt i samarbeid med næringsaktører som skal utrede spredning, risikofaktorer og hvordan sykdommen forløper.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Ettersom sykdommen rammer slakteklar laks, er dette en av de sykdommene som økonomisk sett rammer næringa hardest. Det er Fiskeri- og Havbruksnæringens forskningsfond (FHF) som finansierer forskningssatsningen med 10 millioner kroner. I tillegg legger næringen ned en betydelig egeninnsats på opp mot 5 millioner kroner til dette prosjektet som skal løpe over tre år frem til desember 2018. Veterinærinstituttet leder prosjektet som har som overordnede mål å øke kunnskapen om spredning av viruset som man nå mener forårsaker sykdommen (PMCV) og faktorer som påvirker utviklingen av klinisk CMS.
— Det er lagt ned betydelig innsats mot CMS gjennom flere år, men dette har dessverre ikke gitt oss kunnskap nok til å begrense denne sykdommen effektivt, sier Merete Bjørgan Schrøder, fagsjef i FHF.
— Men, innsatsen har gitt oss kunnskapsgrunnlag som gjør at vi bør sette i gang en storsatsning for å løse problemet. Vi har nå et godt grunnlag for å anta at viruset kalt PMCV er årsaken til sykdommen CMS, det ser ut som om det er en klar sammenheng mellom påvist virus og sykdom. Dette er et så lovende spor at det er her vi må rette innsatsen, sier hun.
Leder for prosjektet, Britt Bang Jensen ved Veterinærinstituttet forteller at tidligere studier tyder på at vannbåren smitte fra fisk til fisk er hovedveien for CMS-smitte, dvs. horisontal smitteoverføring. Men, kartlegging som er gjort viser at dette ikke kan være eneste smittevei. — I dette prosjektet skal vi derfor se om hjertesprekk-viruset også kan overføres fra stamfisk til matfisk under vanlige produksjonsforhold i felt, forklarer hun. Samtidig er det behov for mer kunnskap om smitteutskillelse, smitteoverføring og virusoverlevelse i tillegg til kunnskap om hvordan sykdommen utvikler seg og hvilke andre faktorer som har betydning for at utbrudd oppstår. Derfor skal vi nå i gang med å kartlegge forløpet av virusinfeksjonen, såkalt Piscine myocarditis virus (PMCV)-infeksjon i sjø og identifisere hvilke faktorer som gir risiko for infeksjon med PMCV og for utvikling av klinisk CMS.
Etter hvert skal prosjektet bidra til at det blir lagd en samlet fremstilling av publisert og upublisert viten om CMS og PMCV, med fokus på epidemiologi og sykdomsutvikling.
Prosjektet skal munne ut i en samlet vurdering av hvilke muligheter som finnes for å begrense spredning av viruset og kliniske utbrudd av CMS, både for enkelte anlegg og for næringen som helhet. — Dette vil bli tilgjengelig for næringen gjennom faktaark og regionale workshops. Forhåpentlig vil dette kunne bidra til en vesentlig reduksjon av denne sykdommen som i tillegg til å være en økonomisk belastning, og så har betydning for fiskens velferd, avslutter Bang Jensen.
