Kan atlantisk laks bli resistent mot lakselus?
Det skal nå undersøkes om vi kan bruke kunnskap fra stillehavslaks, som er resistent mot lus, til å gjøre vår egen laks like resistent.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Tidligere i år lyste FHF ut midler gjennom en strategisk satsing for å undersøke om det er mulig å utnytte genetiske egenskaper hos tilnærmet lakselusresistente arter av stillehavslaks til å utvikle en mer luseresistent atlantisk laks. Det vil si en laks som får mindre påslag av luselarver, eller som raskt kvitter seg med dem. I mange land har lakselus blitt multiresistent mot kjemisk behandling, og mangel på effektiv behandling mot lus truer framtidig vekst i næringen. Stillehavslaks som Coho og Pink salmon har egenskaper som gjør de i stand til å kvitte seg helt med lakselus. FHF oppfordret derfor genteknologiske miljø verden over til å søke om midler for å undersøke om slike egenskaper kan uttrykkes sterkere også hos atlantisk laks. Nye genverktøy slik som CRISPR/Cas9 gjør det i dag mulig å studere dette langt mer detaljert enn tidligere, melder FHF på sin nettside. Utlysningen kan leses her
Det kom inn flere gode søknader. Men det er Nofima, ved prosjektleder Nicholas Andrew Robinson som nå vil gå i gang med denne forskningen. I en nyhetssak publisert av Nofima «Vil bruke styrken til stillehavslaksen for å nedkjempe lakselus» kan man finne flere detaljer og planer for prosjektet.
I tillegg til dette FHF finansierte prosjektet så finansierer Norges forskningsråd prosjektet «LiceRESIST», som også er under oppstart, med målsetting om å utvikle og utnytte kunnskap om molekylære mekanismer for lus/vert-interaksjonen. Kunnskap om forholdet mellom vert og parasitt er mangelfull, og vil kunne være viktig for å etablere nye bekjempelsesstrategier mot lus. Dette prosjektet ledes av NMBU ved Sigbjørn Lien.
- Her er det to svært kompetente miljø som vil jobbe parallelt med problemstillingen, men med litt ulike tilnærminger. De vil ha tett dialog, noe vi både håper og tror vil gi synergier. I tillegg finansierer FHF prosjektet Modulus som også studerer samspillet mellom laks som vert og luse-parasittene, noe som også forskes på i flere miljø. Mange gode krefter jobber altså i samme retning. Lykkes vi med å forstå hvordan vi kan utnytte disse mekanismene vil vi kunne forandre norsk fiskeoppdrett, sier fagsjef i FHF Kjell Maroni.
- Potensielt kan dette gi næringen besparelser på mer enn 5 milliarder kroner i tillegg til en betydelig forbedring av fiskevelferd, melder han.
