Slik kan genredigering brukes på laks og alger
Begreper som genredigering og Crispr er høyaktuelle. I en artikkel i Norsk Fiskeoppdretts nyeste temanummer om gener kan du lese om betydningen dette kan få på bla.a laks, palnter og alger.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det pågår for tiden et svært viktig arbeid med å få endret genteknologilovgivningen, en lov som ble laget lenge før dagens genteknologiske verktøy ble utviklet. Bioteknologirådet har bedt om innspill når de nå skal lage et forslag til hvordan de mener reguleringen bør være. Norsk Fiskeoppdretts temasere – NFexpert – har derfor viet nyeste numer til gener. Les det ved å klikke her.
En av artiklene er skrevet av Atle M. Bones og Marianne Nymark, Gruppe for celle-, molekylærbiologi og genomikk, Institutt for Biologi, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, NTNU.
Tittelen er «Genomredigering i laks, planter og alger»
Der skriver de at ny genetisk teknologi kalt genomredigering åpner nye muligheter for å gjøre presise endringer i arvestoffet hos fisk, husdyr og landbruksplanter. Genomredigering innebærer at en kan endre på arvestoffet som allerede er der, men også legge inn nye gener eller regulatoriske elementer som tilfører nye egenskaper til en organisme. Avhengig av hvordan dette gjøres kan en gjøre endringene arvbare (permanente) eller midlertidige (kun for ett spesifikt individ).
De påpeker at man i 2018 kan gjøre endringer i en på forhånd definert posisjon i arvestoffet.
- Det vil si at vi med stor presisjon kan bestemme i hvilken posisjon på en linje, på en bestemt side i en av disse +2000 bøkene vi vil endre koden. Vi kan bytte en bokstav i en bestemt posisjon, ta bort eller legge til en eller flere bokstaver eller endre mange linjer eller sider av teksten. Kunnskapen om arvestoffet er kommet så langt at vi også kan produsere enkle syntetiske celler i labben, skriver NTNU-forskerne.
