Nobelpris for utviklingen av verktøy som kan bli viktig i lakseproduksjon

Ifølge det norske Bioteknologirådet har Emmanuelle Charpentier og Jennifer Doudna vært helt sentrale i utviklingen av CRISPR, som åpner for nye muligheter både innen medisin, dyreavl og matproduksjon. Charpentier gjorde deler av sitt arbeid med CRISPR ved universitetet i Umeå.

Klipper i gener

Rådet skriver at genredigering er en teknologi som gjør det mulig å gjøre målrettede endringer i DNA-et til alle levende organismer. Tradisjonelle metoder for genmodifisering og genterapi har basert seg på teknologi der nye gener får tilfeldig plassering i arvestoffet til en organisme. De siste årene har man fått nye metoder for å gjøre mer målrettede endringer i genene som allerede finnes i kroppen, det man kaller genredigering. For eksempel kan man reparere feil i gener som ellers kan føre til sykdom, blant dem ulike krefttyper.

Mennesker, dyr og planter

CRISPR-metoden har raskt blitt tatt i bruk i biologisk og biomedisinsk forskning, og utvikles hele tiden for å øke presisjonen. Dette har gitt nye muligheter for å forstå hvordan gener fungerer i mennesker og andre arter, både normalt og ved sykdom. I tillegg forventes det at teknologien kan få stor betydning for blant annet medisinsk behandling av mennesker, og for utvikling av planter og dyr med forbedrede egenskaper innen landbruk og næringsmiddelindustrien.

Innenfor laksenæringen har man allerede crispet seg frem til en steril laks, og mange har forventninger til at verktøyet skal kunne brukes både til å lage fôrråvarer med høyere innhold av marint omega 3 og gi fisken bedre resistens mot lus og annen sykdom.