Ctrlaqua ønsker å redusere svinnet på laks i lukkede anlegg. Foto: Nofirma.

Jobber med lukket merdteknologi av flere grunner

Siri Vike som er administrerende direktør i PHARMAQ Analytiq, samt sitter i styret CtrlAQUA forteller det er flere grunner til at de er med på utviklingen av lukkede anlegg.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

CtrlAQUA:

  • Er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som skal legge grunnlag for utviklingen av fremtidens lukkede oppdrettskonsepter. 

PHARMAQ Analytiq er til daglig leverandør av analysetjenester for å forebygge fiskehelse. Og det er på dette området de også bidrar i prosjektet CTRL Aqua.

Der skal de nemlig være med å utvikle fiskehelse- og velferdsindikatorer for lukkede anlegg.

Siri Vike, leder av PHARMAQ Analytiq sier de er med i utviklingen av lukkede anlegg av flere grunner. Foto: PHARMAQ Analytiq.

‒ Hvis vi har kontroll på biologien, vil kontroll av effektivitet og kostnader komme av seg selv, sier Siri Vike, leder av PHARMAQ Analytiq i årsrapporten til CTRL Aqua.

Motivasjonen for å bli med i CtrlAQUA var av flere ulike grunner.

‒ Vi ønsket å være involvert der andre fagmiljø er, fordi vi må kombinere vår kunnskap om biologi med kunnskap om teknologien som produktene skal brukes i. Og det er umulig for oss å ha all kunnskap alene. Vi må forstå helheten for å utvikle gode produkter, sier Vike.

‒ Den andre motivasjonen er at vi vil være med på å utvikle lukkede og semi-lukkede anlegg til å bli konkurransedyktige. Får vi til det, kan næringa fortsette å vokse med god kontroll på fiskehelse, velferd, produksjonseffektivitet og kostnader.

Vike mener måling av flere parametre er nøkkelen for å lykkes innen utviklingen av teknologien.

‒ Hvis vi kan måle det, kan vi sannsynligvis gjøre noe med det. Fisken er sjefen, men den er dårlig til å snakke, så vi må finne andre måter å kommunisere med den på, opplyser hun. 

Kommuniserer med fisken gjennom markørtester

Vike og kollegene i CtrlAQUA jobber nå med å utvikle markørtester som gir fisken en sjanse til å si ifra om helsestatus.

‒ Skal vi unngå at alle blir syke, må vi for det første unngå å ta med sykdomsagens inn, vi må ha kontroll på hvordan patogener utvikler seg og spres, og vi må ha kontroll på at velferden er ivaretatt. For å få til dette kan man overvåke mer intenst, og man kan ta andre driftsvurderinger utfra patogenstatus. Fokus å være så tidlig ute at vi slipper å behandle, sier hun.

Markørtester fungerer slik at fiskens gener sier ifra tidlig, på hvordan den har det i miljøet den lever i, før det er synlig med øyet. Forskerne har allerede også utviklet den første kommersielle markørtesten for lukkede anlegg i prosjektet. Gjennom prosjektet “BENCHMARK” har de utviklet «SmoltVision», som er en genmarkørtest for smoltifisering. Testen sier noe om fiskens evne til å regulere saltbalansen som er viktig kunnskap å ha i lukkede anlegg, for å sikre at fisken har korrekt smoltstatus.

‒ Hvis vi klarer å identifisere de relevante markørene, for eksempel stress og immunforsvar, og tar disse aktivt i bruk som beslutningsverktøy, så kan vi ha kontroll over at fisken virkelig har det bedre.

Ønsker industristandard

Vike mener at styrken med senteret er at kompetanse og kunnskap samles og fokuseres mot et felles mål.

‒ Jeg håper vi kan ende opp med industristandarder for lukkede anlegg. Hvis vi er enige om noen riktige enheter å måle på, kan vi løfte hele industrien. Når vi gjør noe teknologisk som løser ett problem, kan det skape nye. Derfor må vi ha standarder, legger hun til.