RAS: - Går noe galt, går det fort veldig galt
Vasco Mota fra Ctrl AQUA mener RAS-produsert laks kan gi store fordeler og øke volumene til norsk laksenæring. Han advarer samtidig om at flere forbedringer trengs for en biosikker og stabil produksjon i disse systemene. - Når noe går galt, går det fort veldig galt og man kan tape mye penger, sa han.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Forskeren snakket om forskningsbehovet og flaskehalsene innen lukket produksjon på både land og i sjø under Sats Marint torsdag. Han innledet med at mye biomasse allerede produseres eller planlegges produsert på land.
- I dag produseres 25 000 tonn smolt i RAS-anlegg i Norge, og noen av disse har muligheten til å oppskalere til postsmolt. Det er også flere prosjekter og anlegg som bygges for lukket postsmolt produksjon i RAS-systemer over hele verden, sa han.
Han mente det kunne være nyttig å se på størrelsen og teknologibruken i RAS-prosjekter i andre land.
- I Norge følger vi nå enda etter i størrelsen, la han til og viste til Akvafarm Rjukans prosjekt som et eksempel på at man vokser innen segmentet her til lands også.
- I dette prosjektet ser man at RAS-produksjon av laks ikke konkurrerer med ordinær produksjon av laks. Å kunne produsere noe av fisken på land gir muligheter for å øke volumene i Norge, la han til.
Han dro også frem Fredrikstad Seafoods prosjekt hvor laksen produseres nærmere der fisken skal ende.
- Å produsere så nært konsumentene vil jeg si er et gjennombrudd, sa han.
Biologi og teknologi
Han påpekte at man med RAS kan produsere i ferskvann, brakkvann, saltvann eller i ulike miljøer gjennom produksjonssyklusen.
- Hva som er best her vet vi ikke, sa han.
Et annet poeng som kan være utfordrende og elementært, er rensing av vann.
- Rensingen gir økte kostnader og spørsmålet er da hvordan man kan få renseprosessen mest mulig effektiv. Å sikre biosikkerheten så man ikke sprer sykdom i hele systemet, er noe som man må finne en god løsning på.
- Trenger pålitelige data
Blant annet ser de i Ctrl AQUA nå nærmere på en annen utfordring, som hvordan få bedre sensorer til brakkvanns-produksjon.
- Vannkvalitetssensorer for pH, oksygen osv er tilpasset salt- eller ferskvann, og ikke brakkvanns-produksjon som mange produsenter driver med i Norge. Sensorer kan derfor gi økte kostnader for vedlikehold eller være unøyaktige.
- Man må også ha med seg at når noe går galt, går det fort veldig galt, og man kan tape mye penger. Det er derfor viktig å ha sensorer som virker. At man får en stor variasjon på sensorene og hva som er forholdene er uakseptabelt. Man må ha pålitelige data, sa han.
I et annet prosjekt prøver de også å finne en god metode for biomassemåling i systemene. Han påpeker så at man i teorien kan produsere fisk på alle ulike temperaturer og sette ut hele året.
- Vi leter derfor etter den optimale temperaturen når fisken går fra landbaserte til merder i sjø for å unngå temperatursjokk.