Stor laksesmolt ikke alltid best i oppdrett

Forskere i CtrlAQUA-senteret jobber utfra en hypotese om at en utvidet fase i resirkuleringsanlegg på land, vil forbedre fiskens vekst og velferd i sjø. 
I tillegg vil lengre tid i landanlegg gi kortere produksjonstid i sjø, og det er gunstig for å redusere risiko for lus og rømming.

Forskere har tidligere vist at stor smolt som har levd under gode miljøbetingelser på land har betydelig lavere dødelighet i sjø enn fisk som er overført til sjø som liten.

Resultatene av nye forsøk med utsett av fisk ved ulik størrelse i sjø, viser at størst ikke nødvendigvis alltid er best.

‒ Spørsmålet er om det viktigste er at tiden laksen er i sjøen minimeres, eller om produksjon totalt sett er mest mulig effektiv, sier Trine Ytrestøyl, prosjektleder for forsøkene, som gjøres i CtrlAQUA SFI.

Forsøk med lys, brakkvann og ulike størrelser

Forsøket startet med 30 grams lakseyngel i kar med resirkulert vann på Nofimas forskningsstasjon på Sunndalsøra. Kontrollgruppen ble smoltifisert med lysstyring (vintersignal) og ble satt i sjø som 100 grams smolt i august. De andre gruppene gikk enten på 24 timer lys i hele landfasen, eller de fikk et vintersignal med kort dag i 6 uker som kontrollfisken. Begge lysregimene ble testet både i ferskvann og i brakkvann, og fisken ble satt ut i sjø ved om lag 200 gram i oktober eller 600 gram i desember. Fisken ble slaktet i slutten av november året etter, da var de rundt fire og en halv kilo.

Fisken vokste forskjellig

Hvis vi går tilbake til hypotesen; er det slik at en utvidet fase i resirkuleringsanlegg på land vil forbedre fiskens vekst og velferd i sjø?

Det mest effektive produksjonsregimet i resirkuleringsanlegget, var brakkvann kombinert med 24 timer lys i hele landfasen. Den positive effekten på vekst av å ikke gi fisken et vintersignal var størst når fisken var 200 g, men fortsatt synlig ved utsett av 600 g fisken.

Fisken som hadde best vekst totalt sett gjennom livet, var imidlertid fisken som ble satt ut på 100 gram etter å ha gjennomgått en smoltifisering på tradisjonelt vis. Dårligst vekst hadde fisken som var 600 gram ved utsett. Sistnevnte spiste lite de tre første ukene i sjø, og hadde dårligere vekst om sommeren. Selv om det var vekstforskjeller mellom gruppene, hadde alle gruppene god vekst sammenlignet med ytelse i kommersielt oppdrett, med vekstfaktorer (TGC) mellom 2.9-3.3 i sjøfasen.

Det som kanskje var mest overraskende var at fisken i alle produksjonsregimene tålte overgang til sjøvann, selv om ikke alle var smoltifisert på tradisjonelt vis med lysstyring. Overlevelsen i sjøfasen var på 93%, og det var ingen forskjeller mellom gruppene.
- Det ser ut til at laksen er ganske fleksibel med tanke på tidspunkt for overføring til sjøvann, og det gir mulighet for flere ulike produksjonsstrategier sier Ytrestøyl.

Hva med kjønnsmodning?

Tidlig kjønnsmodning hos hannfisk er et problem i landbasert lakseproduksjon. Kjønnsmodning påvirkes av lysregime og temperatur som styrer veksthastighet.

‒ Vi så en klar tendens til mer kjønnsmodning hos hannfisken i resirkuleringsanlegget når de var blitt 600 gram sammenlignet med når fisken var 100 og 200 g. Men vi fant ingen klar sammenheng mellom lysregime eller salintet i resirkuleringsanlegget og kjønnsmodning, sier Ytrestøyl. I sjøfasen fant vi svært lite kjønnsmoden hannfisk. Kanskje ville en større andel av hannfisken ha kjønnsmodnet hvis de hadde gått videre i resirkuleringsanlegg til slakt, men det ble ikke testet i dette forsøket.

Det finnes flere gode produksjonsregimer

Konklusjonen til forskerne er at flere produksjonsstrategier i resirkuleringsanlegg kan benyttes for produksjon av settefisk av laks. Forsøket viste at de mest effektive produksjonsregimene i resirkuleringssystem på land, gir ikke nødvendigvis best vekst i sjøfasen. Men for en oppdretter kan det være viktigst å minimere tiden i sjø.

Fordi fisken hadde ulik produksjonstid i landfasen, ble den satt ut til ulike tider på høsten med ulik temperatur og daglengde.

‒ Dette er faktorer som påvirker vekstmønsteret hos laksen, og derfor må vi være forsiktige med å trekke konklusjoner om hvilke produksjonsregimer i resirkuleringsanlegg som er best med tanke på vekst i sjø. Men ut fra resultatene i dette forsøket, så var en tradisjonell smolt på 100 gram den mest effektive strategien, sier Ytrestøyl.

Det gjenstår å se om man hadde fått samme resultat hvis fisken hadde blitt satt ut på våren med økende sjøtemperatur og daglengde.

Ytrestøyl presiserer likevel at for å redusere rømmingsrisiko og lusepress, er det hensiktsmessig å forkorte tiden laksen er i sjø, og det er viktige hensyn å ta. Dette illustrerer at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål om hvordan stor postsmolt bør produseres, og hvordan årstid ved utsett påvirker prestasjon i sjøfasen. Det forskes det videre på i CtrlAQUA.