Hvordan har det egentlig gått for havbruksnæringen?

Kommentaren er gjengitt i sin helhet under.

Da folk først begynte å mumle om korona føltes det som en film jeg hadde sett før. Det var svineinfluensa, fugleinfluensa og SARS som surret i bakhodet. De sykdommene skapte mye støy, men hadde ikke så stor betydning viste det seg når støvet la seg. Men så fikk korona børsene til å kollapse og samfunnet til å stenge ned - og jeg ble sendt på supermarkedet av kona for å kjøpe hermetikk. Det er nå et halvt år siden covid-19 slo ut i full blomst sett med norske sjømatøyne. Hvordan har det egentlig gått?

I det store og hele har det faktisk gått ganske bra for norsk sjømat i forhold til hva mange fryktet og i forhold til veldig mange andre bransjer. Det har vært mye volatilitet og mange harde tak, mye overtidsjobbing og sikkert også søvnløse netter for mange aktører i bransjen – men de har i det vesentlige landet på beina. Underveis har vi hørt ulike historier, fra at ting gikk bra til at det ikke gikk i det hele tatt. Det har vært stort strekk i laget, som nok skyldes at krisen slo ulikt for ulike aktører avhengig av hvilke kundesegmenter og geografier de opererte i. Under kriser blir det også alltid vanskelig å skille «anekdoter» fra generelle trender.

Da korona slo ut i full blomst fokuserte vi på fire risikofaktorer:

• Nedstenging av food service (restauranter, kantiner etc)
• Logistikkproblemer
• Risiko for koronautbrudd i verdikjeden
• Risiko for fallende etterspørsel på bakgrunn av resesjon

La oss se på hver enkelt faktor og hvordan det har gått så langt.

Den første risikoen, nedstenging av food service, har vært den som har slått hardest ut. Food service utgjorde ca. 45 % av det globale laksemarkedet før det smalt. Det er klart at det får negative konsekvenser for prisene når nesten halve markedet nærmest stenger ned over natten. Men bransjen er vært svært dyktig til å flytte volumene over til retail. Lakseprisen fikk juling umiddelbart, men hentet seg inn igjen relativt raskt. Så falt den på nytt – men det fallet er i stor grad i tråd med det normale sesongmønsteret. Prisene begynner gjerne å falle ut på sommeren for til slutt å bunne ut når slaktepresset sesongmessig begynner å avta samtidig som juleetterpørselen begynner å stige.

Ser vi på Fishpool sin forwardpris for 2021 er den på linje med det den var ved inngangen av året, og på et nivå hvor bransjen tjener gode penger. Nå vil noen innvende at man får et annet bilde hvis man ser på prisene i euro istedenfor i kroner. Det er riktig at det første koronautløste lakseprisfallet var mer dramatisk målt i euro og at kronekurskollapsen fikk det til å se litt mindre ille ut målt i kroner. Men nå er kronen nesten normal igjen mot euro. Og det kan tenkes at forløpet ikke hadde blitt så veldig annerledes selv om kronen ikke hadde kollapset. Det var definitivt kjøpers marked da dette skjedde og kjøperne var mer enn vanlig godt posisjonert til å ta mesteparten av den gevinsten kronefallet representerte. Og de ga ikke gevinsten videre til sluttkundene sine, så de trengte ikke at prisen falt så dypt som den gjorde i euro for å stimulere etterspørselen.

Logistikken har fungert bedre enn fryktet. Den store katastrofen ville ha vært om lastebiltransporten i Europa sluttet å fungere. Men det gjorde den ikke, selv om det var enkeltepisoder med kø ved grenseoverganger og lastebilsjåfører som nektet å kjøre til områder med høy smitte. Det var nok en hjelp at alle land definerte matproduksjon og –transport som samfunnskritisk. Flyfrakt har imidlertid blitt hardt rammet.

Kjøttindustrien i USA nærmest kollapset under koronakrisen pga sykdomsutbrudd i prosesseringsbedriftene. Mens lakseprisen falt på grunn av korona, steg kjøttprisen i USA. Ikke fordi folk ville ha mer kjøtt, men fordi tilbudet sank vesentlig fordi man ikke klarte å prosessere kjøttet. Amerikanske bønder måtte nødslakte og destruere dyr på gårdene sine fordi ingen kunne ta imot dem. Tysk kjøttindustri har også hatt store problemer. I lakseindustrien har det derimot gått bemerkelsesverdig bra.

Vanligvis er etterspørselen etter laks lite økonomisk sensitiv. Stjerneeksemplet er at konsumet økte i Spania under finanskrisen, selv om Spania var et av de landene som ble hardest rammet. Men korona resesjonen blir verre enn finanskrisen. Bank of England tror at vi må helt tilbake til «The Great Frost» i 1709 for å finne en større nedgang i økonomien enn den UK kommer til å oppleve i år. Dermed kunne man tenke seg at resesjonen ville slå annerledes på lakseetterspørselen denne gangen. Men så langt ser det ikke ut til å ha skjedd. Sjømatrådet kan til og med melde om økt sjømatkonsum blant amerikanere med lav inntekt (kanskje forklart av at arbeidsledighetstrygden har vært høyere enn lønnen for mange lavtlønte?).

Sjømatbedriftene i Norge har klart seg gjennom krisen uten støttetiltak, i motsetning til mange andre bransjer. Kostnadene har økt litt på grunn av smittevernstiltak og høyere flyfraktkostnader, men økningen er begrenset i den store sammenhengen. Inntjeningen falt på grunn av lavere priser til å begynne med, men nå er prisene på nivå med fjoråret. Andre kvartalsresultatene for de børsnoterte lakseoppdretterne var i stor grad under forventningene, men det skyldtes nok primært biologiske problemer som ikke hadde noe med korona å gjøre.

Så hva med fremtiden? La oss se på de samme fire punktene.

Flyttingen av volumer fra food service til retail har kommet langt. Selgerne har funnet nye kunder, og produktmiksen er endret. Den jobben er gjort, som betyr at selv om det kan komme tilbakeslag som igjen rammer food service, så blir effekten mye mindre.

Logistikken så vi stort sett fungerte selv på det verste og når problemet kom overraskende, så den vil nok også være robust selv om det skulle komme nye tilbakeslag. Unntaket er flytrafikken. Flyfrakt av varer globalt skjer primært i magen på passasjerfly, det gjelder også laks. Det vil ta lang tid før flypassasjertrafikken er normal igjen, det er nok en av de siste tingene som vil bli normalisert etter corona. I mellomtiden vil flyfrakt være mindre pålitelig og mye dyrere.

Når det gjelder resesjonen sin potensielle negative effekt på etterspørselen kan man kanskje også si at det verste er bak oss. Men det er ikke sikkert. Staten har i mange land vært ekstremt generøs når det gjelder å kompensere folks økonomiske tap. Etter hvert som disse ordningene trappes ned eller avvikles, og et økende antall bedrifter som har kjempet med å holde hodet over vannet ikke lenger klarer det, kan det bli en ny hverdag.

Koronautbrudd i verdikjeden er nok også en mindre risiko enn tidligere fordi bedriftene har tilpasset seg og tatt forhåndsregler. Men risikoen vil være der så lenge pandemien varer.

Summa summarum ser det ikke så verst ut selv om nye bølger av pandemien selvfølgelig vil være negativt.

Det vil også bli en del permanente endringer. En av de viktigste vil antagelig være en akselerert utrulling av digital teknologi. Digitalisering skaper vesentlige endringer i alle bransjer, mest på godt men også på ondt for de som ikke følger med.

En annen endring kan være økt bruk av moderne fryseteknologi og en større andel fryst produkt. Teknologien er tilgjengelig og et tint produkt kan være «ferskere» enn et ferskt produkt som har ligget for lenge i butikkhyllen. Inngrodde holdninger har kanskje vært en hovedutfordring i utbredelsen. Bransjen har nå fått en påminnelse om sårbarheten i logistikken, og det vil ta lang tid før flyfrakten er normal igjen. Det kan gjøre at man tenker på frysing på nytt.

Å rulle ut ny teknologi i en lang verdikjede kan være vanskelig. Hvis ikke alle er med på det, kan det være vanskelig å få tatt ut gevinstene. Det er en «fordel» med et fenomen som korona – det motiverer hele verdikjeden samtidig til å gjøre endringer (en-to-tre-hopp!). Et annet fenomen man har sett i tidligere, som i forbindelse med finanskrisen, er at kriser kan skape vinnere og tapere blant bedriftene. Ikke bare under selve krisen, men også permanent. Det skyldes at noen er flinke til å tilpasse seg endringene i landskapet krisen skapte og får et forsprang som de trege ikke klarer å ta igjen.