- Danskene har mye å lære av Norge

Henriksen jobber i bransjeforeningen Dansk Akvakultur som veterinær og fiskehelseekspert, og har jobbet innenfor fiskeoppdrett i 16 år. Han sier til kyst.no at fiskevelferden i danske anlegg ikke er optimal og mener de har mye å lære av Norge. Under produksjon i sjø opplever de ingen problemer med lakselus, men ser et høyere antibiotika-bruk på fisken og større dødelighet en forventet i de ulike typene anlegg de produserer i.

- Fiskevelferd er mye viktigere enn bare dødelighet. Vi har ofte sett problemer med RAS-anlegg etter to-tre år, som har ført til mer sykdom og bakterier osv, sier dansken.

Generelt sett mener han fiskevelferden er ganske god i danske oppdrettsanlegg.

- Men som i andre husdyrproduksjoner varierer det fra anlegg til anlegg. Som veterinær mener jeg, at en del av de nyere resirkuleringsanlegg ikke alltid tar nok hensyn til at sikre fiskenes optimale helse og velferd, sier Henriksen til kyst.no.

Gjennom de siste 10 årene har mer enn 50 % av den danske ørretproduksjonen i ferskvann, gått fra produksjon i tradisjonelle gjennomstrøms-anlegg til produksjon i anlegg, som i ulik grad benytter seg RAS-teknologi.

Ikke konkrete lover

I Danmark er det per i dag ikke en konkret dyrevelferds-lovgivning når det gjelder oppdrettsfisk.

- Det er derfor ikke en utbredt myndighetskontroll, og sikring av dyrevelferden blir dermed opp til den enkelte oppdretter. Oppdretteren tenker naturligvis mest på sykdom og dødelighet, og det er store forskjeller i hva den enkelte oppdretter oppfatter som normalt.

At det gjennom de siste årene har vært stort fokus på at utvikle nye anlegg som er miljøeffektive er likevel en utvikling som i høy grad understøttes av de danske myndighetene.

- De ønsker mindre miljøbelastning av næringsstoffer pr kg produserte fisk, opplyser han.

Veterinæren synes at man i denne forbindelse har glemt at ta hensyn til at nye anlegg og nye driftsformer også gjerne skal medføre bedre fiskehelse og sikre fiskenes velferd.

- Vi mangler i høy grad konkrete målinger av fiskevelferden i danske anlegg. Forskningen på området er dessverre mangelfull og vi mangler gode solide velferds-indikatorer som ikke kun dreier seg om antall sykdomstilfeller og fiskedød, legger Henriksen til.

Lukkede anlegg vil bli større 

Dansk ørretproduksjon har små volumer sett opp mot norsk oppdrett, men likevel  en stor produksjon sett med danske øyne, hvor hovedparten av oppdretten er regnbueørret. Veterinæren tror utviklingen i Danmark helt sikkert vil gå mer i retningen av oppdrett i lukkede anlegg, spesielt ørretoppdrett.

- Våre marine områder er mest egnet til oppdrett av ørret. Produksjon av laks til ferdigstørrelse (4-5 kg) er mulig i lukkede anlegg, men inntil nå har denne formen for produksjon ikke vist seg økonomisk bæredyktig i Danmark. Men ørretproduksjon i lukkede anlegg vil helt sikker utvikle seg i de kommende år. Reelt sett er lukkede anlegg den eneste reelle mulighet, når det ønskes vekst. Miljøregulering utelukker andre muligheter, forklarer han.

Produksjonen av ørret i lukkede anlegg med RAS-teknologi mener han er en særdeles effektiv produksjon. Men også en produksjon, hvor det har vist seg helsemessige utfordringer for fisken.

- Det krever stor innsikt i sykdomsforebygging for at anleggene virker optimalt. Og dette krever god planlegging både når anleggene prosjekteres og i den senere drift. Tilpasning av biofilterkapasitet, kjennskap til fiskene immunologiske status osv. er helt avgjørende for å oppnå god fiskehelse og dermed en god fiskevelferd.

Tidlig ute med RAS

Ørret-produksjon i Danmark har eksistert i over hundre år, men det var ikke før 2005 de startet med RAS-teknologi. Sett mot Norge, var danskene tidlig ute med resirkuleringsanlegg.

Danske ørretoppdrettere som bruker forskjellige former for RAS-teknologier, men teknologien krever stor innsikt i samspillet mellom vannkvalitet, sykdomsagens og kunnskap om fisken.

Likevel mener han RAS er fremtiden.

- Teknologien har store fordeler miljømessig og gir også mulighet for å sikre optimal fiskehelse og fiskevelferd. Men det krever bare mer utdannelse og stor innsikt i mange kompliserte sammenhenger. Og så krever det at man allerede på design-tidspunktet tar hensyn til fiskehelse og -velferds problemstillinger. Oppføres anlegget feil er det ofte dyrt eller rett og slett umulig at lave konstruksjonsmessige endringer når der er problemer.

Han legger ikke skjul på at overgangen til resirkulering har medført nye sykdomsmønstre på anleggene for danskene.

- Etter omlegning til resirkulering har især problemer med fiskesykdommene BKD (Bakteriell nyresyke) og forskjellige gjellelidelser. Sistnevnte skyldes ofte at vannkvaliteten i resirkuleringsanleggene er vanskelig å styre.

Lillebror

Dansken sier de så absolutt er lillebror når vi sammenligner med norsk oppdrett.

- Våres oppdrettere har dog historisk sett alltid vært meget innovative og finner ofte selv på geniale løsninger på forskjellige problemstillinger.

På mange områder er den norske næringen langt mer industrialisert enn den danske, ifølge veterinæren.

- Og bare det faktum, at den norske produksjonen er mer enn 50 ganger større enn den danske, medfører at Norge alltid vil være foregangsland. Ikke minst når det dreier seg om forskning og utvikling. De økonomiske ressursene er også langt større i Norge enn i Danmark. Snakker vi spesifikt om fiskevelferd så vil Norge også i de kommende år være trendsettere, konkluderer Henriksen.

• Dansk Akvakultur er en bransjeforening for akvakultur i Danmark. Deres medlemmer er primær fisk- og skalldyroppdrettere, men de representerer også eksempelvis slakterier, eksportører og fôrfirmaer.
• Deres primære mål er at sikre våre medlemmer optimale ramme- og avsetningsvilkår, så de kan oppdrette og selge gode og sunne akvakulturprodukter til et stadig voksende marked, og samtidig gi en mindre miljøbelastning 
• Det produseres 35,7 tonn regnbueørret, der 95 % er produsert innendørs.
• Det er registrert irka 200 ferskvannsanlegg i 2016 som produserer 25.000 tonn ørret.
• Danskene har også 20 marine anlegg som gir 11.000 tonn fisk i året.