
Helserisikodelen av å spise laks er redusert
Å spise laks er en ernæringsmessig skålvekt der det de positive sidene er ansett å langt overstige de negative. Men i takt med at bruk av fôrråvarer er endret de siste 20 år har også innholdet av både miljøgifter og næringsstoffer endret seg. Nå har forskere ved Havforskningsinstituttet sett nærmere på denne utviklingen.
– Atlantisk laks er en kilde til både næringsstoffer og forurensninger. Overgangen fra marine fôringredienser til mer vegetabilske ingredienser har ført til endringer i nivåene av flere næringsstoffer og forurensninger i både fullfôr og laksefilet i den studerte perioden (2006 til 2021), skriver forskerne i en vitenskapelig artikkel publisert i Journal of Agriculture and Food Research.
De har studert data bl.a. fra de statlige programmet som overvåker næringsstoffer og forurensninger i kommersielt produserte fôrråvarer, fiskefôr og oppdrettet atlantisk laks i Norge.
I denne studien har de sett på en rekke næringsstoffer som fettsyrer, vitamin D, selen, og forurensninger som dioksiner, polyklorerte bifenyler (PCB), organoklorpesticider, kvikksølv, kadmium, bly og arsen i fiskefôr og filet av atlantisk laks for årene 2006 til 2021.
Resultatene viste ifølge forskerne samvarierende trender i konsentrasjoner av flere av næringsstoffene og forurensningene i fiskefôr og laksefilet i den undersøkte perioden.
– De mest markante endringene i konsentrasjon ble observert i perioden 2006 til 2014, mens nivåene var mer stabile fra 2014 til 2021, skriver de.
– En viktig kilde til mange næringsstoffer
De langkjedede omega-3-fettsyrene eikosapentaensyre (EPA), dokosaheksaensyre (DHA) og dokosapentaensyre (DPA) viste en nedgang i konsentrasjon over perioden, mens konsentrasjonene av alfa-linolensyre, linolsyre og oljesyre økte i både fôr og filet.
– Selv om nivåene av disse næringsstoffene, med unntak av vitamin D, har gått ned fra 2006 til 2021, bidrar filet av oppdrettet atlantisk laks fortsatt med betydelige mengder av anbefalt inntak, og dagens laks kan fortsatt betraktes som en viktig kilde til vitamin D, selen, og EPA og DHA. For EPA og DHA kan ett måltid dekke hele ukens behov, skriver de.
-Redusert risikoen fra forurensingsstoffer
Konsentrasjonen av flere forurensninger, inkludert polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner (dioksiner), dioksinliknende PCB-er (dl-PCB), ikke-dioksinliknende indikator-PCB-er (PCB-6), DDT og kvikksølv, gikk ned i både fôr og laksefilet.
– Fet fisk regnes som en av hovedkildene til persistente organiske miljøgifter (POPer), som dioksiner og dioksinliknende PCB-er (dl-PCB). Nedgangen i nivåene av summen av dioksiner og dl-PCB, samt kvikksølv i laksefilet fra 2006 til 2021, reduserer risikoen forbundet med forekomst av disse forurensningene i laks som matvare.
Samtidig påpeker de at denne studien viser at ett måltid med «dagens» laks, basert på data fra perioden 2014 til 2021, fortsatt bidrar med over halvparten av det tolerable ukentlige inntaket (TWI) for dioksiner og dl-PCB.
– Data fra europeiske land har vist at en stor andel av befolkningen overskrider TWI for disse stoffene

Villfisk
Den ovennevnte vitenskapelige artikkelen har ikke sett på analyser fra villaks, men i en annen fra 2017 har flere av de samme forskerne studert dette, og der konkluderes det med at det er «Lavere nivåer av persistente organiske miljøgifter, metaller og den marine omega-3-fettsyren DHA i oppdrettet sammenliknet med vill atlantisk laks (Salmo salar).»