Avtale mellom Veterinærinstituttet og Sjømat Norge om sporing av rømt oppdrettsfisk
Veterinærinstituttet melder de har inngått avtale med Sjømat Norge om bruk av grunnstoffanalyser av fiskeskjell, i den kommende sporingsordningen for rømt oppdrettsfisk.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Analysemetoden er et resultat av et forskningssamarbeid mellom NGU, VESO og Veterinærinstituttet, som ble finansiert av oppdrettselskapene som har deltatt i prosjektet, FHL Miljøfondet, FHF og Sjømat Norge.
Det var under AquaNor-messen 2017 at Sjømat Norge annonserte sin beslutning om å etablere en sporingsordning for rømt oppdrettsfisk basert på en kombinasjon av DNA-analyser og grunnstoffanalyser av fiskens skjell. Kombinasjonen av disse to metodene gir en kostnadseffektiv og presis ordning. DNA-analyser brukes til å snevre inn antall oppdrettsanlegg fisken kan ha rømt fra, mens grunnstoffanalysene av fiskens skjell gjør det mulig å skille mellom anlegg som eventuelt har fisk med samme genetiske opphav.
Analyser av fiskeskjell
Det er denne siste delen i sporingsordningen som det nå er inngått en avtale om. Veterinærinstituttets oppgave vil være å gjøre grunnstoffanalayser av skjell fra fisk som har rømt, og sammenlikne resultatene med tilsvarende undersøkelser av et referansemateriale fra ulike oppdrettslokaliteter.
- Detaljene i hvordan sporingsordningen til Sjømat Norge blir, er ikke fastlagt ennå, men vi er veldig fornøyde med at forskningsprosjektet FarmSalmTrack (link til forrige sak legges inn av den som publiserer saken her) endte opp i en avtale mellom Veterinærinstituttet og Sjømat Norge. FarmSalmTrack var et spenstig prosjekt for å finne nye måter å spore rømt fisk basert på naturens egne merker. Det er gledelig at prosjektet nå har gitt resultater og vil bli videreført forteller prosjektleder Ketil Skår i Veterinærinstituttet i en pressemelding.
Store forventninger
Grunnstoffene i vannet som fisken oppholder seg i tas inn over gjellene, og avleires i fiskeskjellene. Avleiringen i fiskeskjellene skjer kontinuerlig etter som skjellene vokser, og representerer dermed en tidslinje. Denne tidslinjen kan benyttes til å spore rømt fisk tilbake til det anlegget den har rømt fra.
DNA-analysene kan gjøres på slim og celler på skjellet. Grunnstoffanalysene benytter det harde, mineralrike laget som ligger på utsiden av skjellet. Begge metodene benytter dermed skjellet som utgangspunkt for analysene.
Innsamling av fiskeskjell er en velkjent metode for de fleste som fisker eller arbeider med laks. Skjellene nappes enkelt av død fisk, og legges i skjellkonvolutter. De kan lagres tørt i lang tid. Det betyr at innsamling og lagring av referansemateriale og prøvemateriale blir enkelt og kostnadseffektivt.
- Vi har noen spennende år foran oss med et viktig arbeid for å finne kilder til eventuelle rømte fisk. Forhåpentligvis kan denne kunnskapen brukes til ytterligere å redusere antall rømninger i framtiden. Vi har store forventninger til denne nye metoden, og tror den potensielt også kan brukes på andre områder, sier Skår i meldingen.