Storbank satser mer på sjømatsektoren
- Norge er verdens nest største sjømateksportør og over 90 % av norsk sjømat eksporteres. For DNB som er den eneste norske banken med betydelig internasjonal virksomhet, blir dette en bransje som er et naturlig satsingsområde for oss, sier DNBs konserndirektør Harald Serck-Hanssen til kyst.no.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
- Det har vært en fiskefest på børsen, og det bare understreke hvor viktig sjømatsektoren er for DNB, sjømat er noen av våre beste aksjer, sa Serck-Hanssen innledningsvis under Sjømat Norge sin årlige konferanse i Bergen.
- Vi har omlag 35 milliarder kroner i verdi i fiskeri og oppdrett, men sammenlignet med shipping og andre investeringer er ikke dette så store summer. Shipping investeringene ligger rundt 200 milliarder, så sammenlignet med 35 millioner er ikke dette så mye. Så DNB tror det er et stort potensiale for sjømatsektoren til å utvikle seg å ta nye steg videre, sa Harald Serck-Hanssen.
Konserndirektøren uttalte at potensialet for sjømat er ubegrenset, og påpekte at bransjen har vokst seg stor i skyggen av oljenæringen.
- Jeg tror norsk aktører vil få en enda større rolle innen sjømat i verden.
- Tydelig blåskjær
Han sier at det ikke er til å stikke under en stol at næringen sliter med omdømmeproblemer, men mener næringen kan samarbeide og lære av andre for å bedre ryktet til norsk havbruk og oppdrett.
- Det grønne skiftet har et tydelig blåskjær, sier han, og er imponert over innovasjonen som er i norsk havnbruksnæring. Det jeg har lært og sett er at de har en personlig grad av eierskap i selskapene, hvor lederene tar et stort tak både på kontoret og på merdkanten, sa konserndirektøren fra talerstolen.
Han mener at innen sjømatnæringen er det et naturlige fortrinn å være norsk.
- Norge er verdens nest største sjømateksportør og over 90 prosent av norsk sjømat eksporteres. For DNB som er den eneste norske banken med betydelig internasjonal virksomhet, blir dette en bransje som er et naturlig satsingsområde for oss. Banker ønsker å posisjonere seg i næringer som vokser og som har gode framtidsutsikter, sier Serck-Hanssen til kyst.no.
- Hvorfor er DNB så stor innen sjømat?
- DNB, eller for å være mer presis noen av de banker som er DnBs forløpere – har drevet med finansiering av sjømat i over 150 år. Vi har dermed en lang erfaring i denne næringen, og vi har vært så heldig å vokse med våre kunder. Internasjonalt er det også norske aktører som har konsolidert denne bransjen, og DNB har hatt gleden av å være med på denne reisen. Vårt kontornett - både kysten rundt og internasjonalt passer også godt. Dette er en bransje vi kjenner godt, og der vi er langsiktige. I dag går bransjen fantastisk, men slik har det ikke alltid vært. Vi tror aktørene setter pris på at vi vet det kan svinge og at de har erfaring med vår konstruktive tilnærming, forklarer han.
Spår spennende innovasjon
Når det gjelder hvilket potensiale havbruksnæringen har videre, er konsernsjefen optimistisk.
- Både den forrige regjeringen og den eksisterende tegner et stort potensiale for denne næringen. Vi har tro på dette, og at utfordringene rundt bærekraftig havbruk vil bli løst. Vi tror også det vil skje mye spennende innovasjon i områdene tilknyttet denne næringen. I dag ser vi at ressurser i det norske samfunnet vris over fra petroleumsrelatert virksomhet til havbruk og fiskeri. Dette vil gi grobunn for mye spennende utvikling, mener DnB-direktøren.
Han legger til at sjømat er først og fremst et fantastisk produkt med gode markedsforhold, noe direktøren tror er grunnen til at sjømat går så godt i forhold til andre aksjer.
- Vi har forventninger om det samme fremover. I tillegg har en svak norsk krone bidratt. Dette er en eksportnæring, og selv om laks noteres i norske kroner er det kjøpernes valuta som til syvende og sist teller. Mange andre aksjer på Oslo Børs blir påvirket av oljeprisnedgangen. Sjømat fremstår som motsyklisk. Det liker både investorer og banker, påpeker Serck-Hanssen til kyst.no.
- Den norske sjømatklyngen er meget sterk. Sunn mat vil ikke gå av moten. Næringen passer med globale megadrivere som økt befolkning , økt middelklasse, økt interesse for sunn mat og ikke minst økt vektlegging på miljøvennlig produksjon av mat (vannforbruk, co2 utslipp, fôrfaktor). Mer av det vi spiser må komme fra havet, sier han avslutningsvis.