- Det vil helst gå godt

Når det går dårlig med norsk næringsliv går det ofte bra med sjømatnæringen. Det siste tiåret har veksten i verdiskapningen økt i sjømatnæringen når den har falt ellers i Norge - og motsatt. De to har svingt i mot-takt i forbløffende grad. Årsaken til dette er, ifølge Dag Sletmo, at sluttmarkedene for sjømatnæringen er annerledes enn for det meste av den øvrige eksporten vår.

- Mat blir lite påvirket av konjunkturene, mens olje og andre innsatsvarer kan bli mye påvirket. Derfor er det i utgangspunktet lite sammenheng mellom utviklingen i verdiskapingen i sjømat i forhold til andre eksportbransjer. Grunnen til at sjømat ikke bare har seilt sin egen sjø, men svingt i mot-takt, finner vi i valutamarkedet, sier han til Kyst.no.

Han påpeker at når det går bra for Norge er ofte kronekursen sterk, og når det går dårlig er den svak.

- Men siden de kreftene som avgjør om det går bra eller dårlig for norsk eksport generelt, ikke har så mye å si for sjømat, blir en sterk valuta bare negativt. Og en svak bare positivt. Og valuta betyr mye for sjømatbransjen siden eksportandelen er ca 95 %. 

Tåler en storm

Denne gangen mener Sletmo det blir annerledes – koronaviruset er negativt for alle, også for sjømatbransjen og lakseoppdretterne. Men forhåpentligvis vil sjømatbransjen klare seg bedre enn mange andre.

- Hovedgrunnen er at vi må spise mat uansett om det er gode eller dårlige tider. Kronefallet hjelper vesentlig. Og lakseoppdretterne har stort sett solide balanser etter flere gode år, og kan tåle å stå i en storm ganske lenge, påpeker han.

Seniorrådgiveren mener likevel det kan bli krevende. Selv om vi må fortsette å spise, blir konsumet annerledes. Vi spiser hjemme istedenfor ute. Sletmo sier det er vanskelig å si hva det vil bety for prisen.

- Hvis supermarkedene «skriker» etter fisk, også etter at den første panikkhamstringen er over, kan prisen holde seg sterk. Hvis konsumentene derimot må «lokkes», vil prisen falle. Den største risikoen er transport. Så langt er flyfrakt hardt rammet, mens frakt med lastebil i Europa har klart seg bra på tross av stengte grenser. 

«Heldig» timing

Sletmo poengterer at laksemarkedet er dynamisk og aktørene flinke til å tilpasse seg, men at i en overgangsfase kan endrede handelsmønstre og endring i produktmiks skape «hikke» og flaskehalser i ulike deler av verdikjeden – og det kan selvsagt bli koronautbrudd som rammer ansatte eller anlegg direkte.

- I forhold til kapasitet og flaskehalser, har timingen av denne krisen vært «heldig». Slaktevolumene i oktober er typisk 30-50 % høyere enn de er nå . Dermed burde det være ledig kapasitet tilgjengelig, og bransjen har tid til å tilpasse seg før sesongen topper seg på høsten, påpeker han.

«Det vil helst gå godt!»

Seniorrådgiveren mener også det er betryggende at myndighetene i denne situasjonen har vært så tydelige på at sjømat er en samfunnskritisk bransje. Fiskeri- og sjømatministeren har allerede sagt at han kan vurdere å øke det maksimale biomassetaket dersom det skulle bli nødvendig.

Sletmo mener det kan bidra til å jevne ut sesongsvingningene dersom det oppstår flaskehalser i verdikjeden – eller dersom prisene blir for svake.

- Mat er som nevnt ikke veldig økonomisk sensitivt, stjerneeksemplet er laksekonsumet som økte i Spania under finanskrisen. Dersom verden skulle bli veldig mye verre enn vi tror nå (det er nesten litt vanskelig å fordøye at arbeidsledigheten i Norge plutselig er den høyeste siden «de harde trettiårene»..), kan myndighetene vurdere å børste støv av for-kvote systemet som ble brukt frem til 2005. Da kunne man ha justert ned produksjonen, ikke bare jevnet den ut som økt maks biomasse tak gjør mulig, for å balansere markedet. 

- Vi lever i spennende tider, men sier som krigshelten Max Manus: «Det vil helst gå godt!»