Tysk pioner i norsk havbruksnæring har gått bort

Denne nekrologen er skrevet av Per Olav Hernes.

Stefan tok fagbrev i akvakultur fra Institutt for Fiskeri i Starnberg i Bayern på femtitallet. Interessen for kultivering av fisk ble tent i Weissenstein i delstaten Baden Württemberg. Anlegget ligger der fortsatt i den lille landsbyen under fjellet Weissenstein. Etter å ha gjennomført læretida i Schwäbish Gmund i årene 1953 til 1956, ble Stippl ansatt for å jobbe med dambruk i Starnberg Bayern. Delstaten er kjent for å ha mange karpeanlegg.

Stefan Stippl ble født i Sudetenland i Tsjekkoslovakia. Den tyske betegnelsen Sudentenland ble brukt etter 1918 da Østerrike-Ungarn ble delt opp i sine opprinnelige landområder. Det skjedde etter nederlaget i første verdenskrig . Dette var et område Hilter ´s nazihær okkuperte først. Begrunnelsen var å frigi tyskere som var bosatt der. Retorikken er ikke ulik den Putin bruker om Ukraina. Etter andre verdenskrig ble sudettyskerne mer eller mindre kjeppjaget ut av landet. Det skjedde også med familien Stippl. De fikk tildelt ei tomt i Weissenstein og bygde hus der. Krigens herjinger satte preg på Stefan. Han ble pasifist og ihuga EU- tilhenger for fredens skyld.

Fra 1957 til 1958 jobbet han med produksjon av ørret i Kanton Bern, Sveits. Han kom til Norge i 1958 og ble som 20-åring ansatt som prosjektleder ved Sanden Gårdsbedrifter i Sylling for å drive ørretklekkeriet. Smolt ble importert fra Danmark.

På Sanden Gård arbeidet ham fram til 1960. En av grunnene til at Stefan Stippl valgte Norge var at eier Richard og Gudrun von Tscharner hadde røtter fra det tyskspråklige Sveits. Dermed var språkbarrieren mindre. Men etter hvert lærte han seg norsk gjennom å lese Donald blader. Norsk kultur fikk han også kjennskap til gjennom hans engasjement i lokalsamfunnet. På Sanden Gård ble Stefan plassert i et «soverom» tilknytta Tscharner produksjonslokaler for kylling. I dag ville det ha blitt karakterisert som sosial dumping – spesielt når det gjelder tilbudet om boforhold.

I årene 1960 – 1964 var han leder av Drammen og Omlands Fiskeadministrasjon (DOFA). Organisasjonen drev med kultivering av ørret/laks fra vassdraget. I desember 1962 gikk den første togtransporten med regnbueørret fra Drammensvassdraget til Endre Rundhovdes provisoriske anlegg i en avstengt vik utenfor Bergen. Endre Rundhovde var gründer og en av pionerne i norsk oppdrettsnæring. Smolten Rundhovde fikk fra Drammensvassdraget vokste godt på ensilasje av fiskeavfall. Det til stor forundring fra Stippl. Han reiste over til Valestrand for å studere smoltene han hadde levert året før. Der fikk han bekreftet Endres beskrivelse at laksen nå lå på vel 3 kilo.

I 1964 tok Stefan Stippl fagbrev (Meister) i akvakultur ved Staatliche Lehr und Versuchsanstalt für Fischerei, Starnberg. Utdanning i fiskeoppdrett var ennå ikke etablert i Norge. De første skolene ble først startet på 80-tallet i Norge.

Stefan Stippl reiste tilbake til Norge i 1965. Da fikk han jobb som visepresident i Interimsstyret for Fiskeoppdretternes Forening. Interimsstyret ble opprettet for å legge planer for markedsføring og etablering av en organisasjon for fiskeoppdrettere. Han var også med på å utvikle en salgsorganisasjon for oppdrettsfisk, som da i all hovedsak var ørret. I første omgang ble salget målrettet mot restaurantene i Oslo bl.a. restaurant Blom. Transporten fra Sylling gikk ned varevogn til restaurantene i Oslo. Men ikke alle hadde sansen for den nye næringen. I et forsøk på å overbevise Lerøy Sr. om at fiskeoppdrett var framtiden fikk Stefan en kald skulder da nestoren i Bergen fortalte at oppdrettsnæringen ikke hadde noe framtid. - Her lever godt vi av å selge sild og makrell, understreket Lerøy overfor Stippl.

Etter et langt liv med akvakultur har Stefan Stippl samlet og arkivert store deler av det vi kan kalle starten på norsk fiskeoppdrett. Men det finnes også dokumentasjon på andre sider av hans virke i akvakulturnæringen. Han har vært med på å bygge opp salgsapparatet for norsk laks i utlandet – hovedsakelig i Tyskland, gjennom markedsføringsenhetene (utekontorene) i Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS)/Markedsrådet for laks og ørret.

Da Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS) ble slått konkurs i 13. november 1991 ble Stippl arbeidsløs. Selskapet han dannet var en del av FOS markedsføringsapparat i ”Norwegishes Lachs Marketing Und Promotion Center GMBH” . Firmaet ble etablert 5. desember 1988. Her var han ansatt som forretningsfører med økonomisk støtte fra Markedsrådet/ FOS. Kontoret ble nedlagt etter FOS konkursen. Senere overtok Eksportutvalget for fisk markedsføringen av all norsk fisk, men uten Stippl på laget.

Han var pådriver for at norsk havbruksnæring skulle vokse på en bærekraftig måte. Hans tanker var at salget av norsk laks måtte skje internasjonalt. I den forbindelse var markedsføring viktig. Det forsto FOS/Markedsrådet og organisasjonen bidro i stor grad til å utvikle næringen, ikke bare med å gi støtte til å utvikle ny teknologi, men også markedsmessig gjennom opprettelsen av kontorer internasjonalt. Det var nye tanker i norsk fiskerinæring. I tillegg vokste næringen på 80-tallet og det ga gode inntekter til FOS. Det førte til en rekke støttetiltak med midler til forskning og oppbygging av andre innsatser for en ung næringen. I tillegg kom etableringen av Aqua Nor – nok et FOS-tiltak. Aqua Nor er fortsatt et møtested for oppdrettere med utstillere som viser fram teknologiske nyvinninger. Dessuten spilte messen en viktig rolle på 80-tallet. Det ble et viktig møtested hvor oppdrettere kunne dele erfaringer. Aqua Nor er fortsatt ledende på verdensplan.

Stefan var også en aktiv lærer og formidler av kunnskap på akvakultur. Mange kommende fiskeoppdrettere i Norge har deltatt på hans kurs. Han kunne på spissfindig måte formidle kunnskap. En av hans meldinger var jo at ”nå kan oppdrettere kjøpe seg en Mercedes kun på ei merd”. Hans kritisk røst og udiplomatisk måte å formidle saker på ga ham også motstandere. Noen mente Stippl var vel stor i munnen når han snakket. «Oh my God, it’s Stefan Stippl», utbrøt en konferansedeltaker da Stippl tok ordet for å argumentere mot konferansedeltakerens påstander. Stefan hadde alltid god dokumentasjon på det han formidlet. Alltid godt gjennomarbeidet og basert på empiri.

Stefan Stippl samlet dokumentasjon på store deler av starten og utviklingen av oppdrettsnæringen i Norge. I arkivet hans, som nå er lagret i Statsarkivet i Bergen, viser hans engasjement som prosjektleder for en rekke mat/fiskerimesser i Europa. Han bidro også til å utvikle et nytt marked da muren falt i DDR. Gjennom fiskeforhandler Gabriel i Dresden fikk Stefan i stand en salgsaksjon for norsk laks høsten 1990. Dessuten har han vært skribent i ulike publikasjoner.

For noen år siden ble hans helse betraktelig forverret etter han fikk påvist demens (alzheimer). De siste årene av hans levetid tilbragte ham på Hospital Christophsbad i Göppingen. Venner av Stefan lyser fred over hans minne.

Per Olav Hernes.