Ikke-medikamentelle metoder gir betydelig dødelighet, mener fiskehelsepersonell

Veterinærinstituttet har publisert Fiskehelserapporten for 2016. Der konkluderer de med at det er tegn på økt dødelighet med omlegging av avlusingsmetodene fra medikamentelle til ikke-medikamentelle.

Selv om tallene i Fiskehelserapporten 2016 viser at det var omtrent like mye lus i 2016 som i 2015 gikk det totale antallet lusebehandlinger ned med 10 prosent i 2016 i forhold til 2015. Den største endringen på feltet var innen behandlingsmetoder.

• Les Fiskehelserapporten 2016 her

Antallet medikamentelle behandlinger gikk ned med 41 prosent, mens antallet ikke-medikamentelle behandlinger økte formidabelt med 535 prosent (fra 185 i 2015 til 1174 behandlinger i 2016).

Nye tall tyder på at mer laks dør som følge av endring av behandlinger mot lakselus. Økt resistens mot legemidler fører til flere oppdretter velger behandling uten legemidler, noe som er tøffere for fisken. Totalt sett er svinnet 20 prosent eller hver femte laks etter utsett i sjø.

I en spørreundersøkelse som er offentliggjort som del av Fiskehelserapporten, oppgir 9 av 10 fiskehelsepersonell (93 prosent) av de opplever betydelig dødelighet ved ikke-medikamentelle avlusingsmetoder. 65 prosent oppgir å ha registrert betydelig dødelighet med medikamentelle metoder.

– Lus fikk med rette mye oppmerksomhet i 2016. Lus har tidligere først og fremst vært sett som en trussel mot villfisken. I 2016 ble lusa for alvor også en plage for oppdrettsfisken, sier Brit Hjeltnes.

Hun presiserer at vi ikke må glemme de andre sykdommene, og totalbelastningen for fisken, for å forstå at de ikke-medikamentelle avlusingsmetodene synes å være mer belastende.

- Med tanke på den endringen som skjedde i behandlingsmønsteret fra 2015 til 2016, kan en frykte at dødelighet i forbindelse med lusebehandlinger blir en utfordring også i 2017, sier hun.

- Dokumenterer i varierende grad

I rapporten skriver de at grunnet utbredt resistens mot avlusingsmidler har mye av teknologiutviklingen i havbruksnæringen vært rettet mot nye metoder for avlusing.

Instituttet konkluderer med at selv om Akvakulturdriftsforskriftens § 20 lenge har hatt krav om velferdsdokumentasjon av ny teknologi, er kravet fulgt opp i varierende grad, og påpeker at det er forskriftsendringer ute på høring med nye og tydeligere krav til å dokumentere velferd ved bruk av all teknologi og utstyr.

- Det er viktig at teknologer og personell med fiskevelferdskompetanse jobber tett sammen i utviklings- og utprøvingsfaser av utstyret, slik at det raskt kan gjøres utbedringer før man setter det i ordinær drift eller bygger flere. Ved å standardisere velferdsindikatorer benyttet til dokumentasjon kan man oppnå bedre og mer sammenliknbare resultater.

- Håndteringer bør generelt reduseres i størst mulig grad fordi de utgjør en risiko for skader og stresspåvirkning. Ny teknologi gir økt risiko ved at man ikke fullt ut har finjustert pumper, vannbad eller grunnet mangelfulle rutiner eller erfaringer