Målrettet styring mot bedre dyrevelferd

Denne kronikken er skrevet av Kristine Gismervik som jobber som fagleder fiskevelferd i Veterinærinstituttet, og gjengis i sin helhet under. 

Utviklingen i oppdrettsnæringen har foregått via mye prøving og feiling. Det er behov for at næringen blir mer kunnskapsbasert for målrettet styre mot bedre dyrevelferd. Nasjonalt vet vi at velferden er for dårlig; dødeligheten er høy, en del sykdommer er vanskelig å bekjempe og kryper nordover langs kysten og slaktekvaliteten viser økende andel produksjonsfisk som følge av sår. Men vi vet også at det er store geografiske forskjeller og at velferden må nyanseres.

– Forebygging fremfor behandling blir viktigere enn noen gang

Dødelighetsrisikoen varierer med geografi. For eksempel var dødeligheten i 2023 høyest i sørvest med over 20 %, mens dødelighetsrisikoen var halvert i andre nordligere produksjonsområder. Dersom en deler inn landet i tre regioner; PO1-5 som region sør, PO 6–9 som region midt og PO 10–13 som region nord, så er det lokaliteter som har holdt laks i sjø med 5 % dødelighetsrisiko i alle disse regionene. 

Lokalitetene med lav dødelighet i region sør gjør det svært bra tatt i betraktning at median dødelighet i regionen er ca. 20 %. Vi ønsker å vite mer om hva som er årsaken til at enkelte lokaliteter har lavere dødelighet enn andre. Vi har derimot kunnskap om hva som er drivere for høy dødelighet og nok kunnskap til å sette i gang tiltak.

Klimaforandringene gjør havet varmere og vi må forvente økt smittepress fra lakselus og sykdom. Smittestoff kan ta nye veier og få ny betydning. Varm sommer i nord kan ha gitt oss et frempek på hva vi har i vente: Høyt lusepress og innsig av perlesnormaneter. 

På senhøsten er Piscirickettsiose blitt påvist minst syv ganger i Nord-Norge. Det er mange fisk i sjøen og utstrakt bruk av båter til avlusning utgjør et stort smittepotensial. Forebygging fremfor behandling blir viktigere enn noen gang. Da legemidler sluttet å virke mot lakselus ble det raskt en hurtig omstilling til medikamentfrie metoder som fungerte som et hvileskjær for andre større omstillinger. 

Nå kjenner vi helse- og velferdskonsekvenser av medikamentfrie metoder bedre og vet at forebygging og beredskapen må bedres for å sikre dyrevelferden.

I rammen av hva vi gjør i dag, har jeg (Kristine Gismervik ved Veterinærinstituttet) tatt til ordet for et Mantra om moderasjon som velferdsfremmer, «MOM-V» undersøkelse, som ble presentert på Tekmar-konferansen i Trondheim.

Huskeregel

De fleste kjenner MOM, matfisk-overvåking-modellering, begrepet fra miljøundersøkelser. En «MOM-V» undersøkelse gir oversikt over velferden, som et grunnlag for videre hold av dyr på lokaliteten. 

En huskeregel for å evaluere velferden i en avsluttet generasjon på lokaliteten kan være «DISSP»:

• Dødelighet og årsak: Har det oppstått perioder med høy dødelighet- og hva var årsaken?
• Innmeldte alvorlige hendelser: Hva er årsaken til alvorlige velferdshendelser som har oppstått- hvilken lærdom kan vi få av det?
• Slaktekvalitet: Hvor stor andel produksjonsfisk eller nedklassifiseringer har det vært på de ulike fiskegruppene?
• Sykdom/biosikkerhet/beredskap: Hvilke sykdommer har fisken hatt og hva kan vi gjøre for å redusere betydningen av disse? Hvilke forebyggende tiltak fungerte eller ikke fungerte mot lakselus? Har vi nok kapasitet til behandling eller utslakt av fisk dersom det blir kritisk?
• Produksjonsplan basert på biologiske premisser: Hvordan har forholdene på settefiskanlegget vært? Har vi spilt på lag med biologiske premisser-gitt settefisken tydelige signaler inn mot smoltifisering? Satt ut fisken på temperaturer og lysforhold som er naturlig for en laks å gå ut i havet?

For å redusere dødeligheten og øke velferden så må tiltak settes inn i en handlingsplan. Mål for lokaliteten og selskapet må defineres, riktig tiltak og velferdsindikatorer finnes, så målstyringen blir kunnskapsbasert. Vi vet det er mange flinke folk innen både drift og fiskehelse i næringen. 

Veterinærinstituttet etterlyser «portvoktere» som påpeker hvilke forbedringspunkter som må gjennomføres før ny fisk kan settes ut. Så må en kanskje tåle tidlig utslakt for å hindre alvorlig sårutvikling, tåle å sette ut færre fisk dersom området har store utfordringer med å håndtere lakselus og sykdom. Der rensefiskens helse- og velferdsproblemer er store, får man slutte rensefiskbruk og finne andre løsninger. Mantra om moderasjon som velferdsfremmer- setter fokus på velferd som målstyring.