Dødeligheten gikk ned i 2024

Ifølge månedlige rapporteringer av tapstall ble det registrert 57,8 millioner døde oppdrettslaks i sjøfasen i 2024. Dette er tall oppdretterne selv har meldt inn til Fiskeridirektoratet. 

– Tallene viser at den oppgangen vi har hatt i dødelighet de siste årene heldigvis ikke fortsatte i 2024. Om dette er starten på en ny trend, er det for tidlig å si, men vi ser at mange oppdrettere jobber målrettet med ulike strategier for å få ned dødeligheten, sier avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd ved Veterinærinstituttet, Ingunn Sommerset.

Dødeligheten (også kalt dødelighetsrisiko) for oppdrettslaks i sjøfasen på 15,4 % i 2024 er omtrent på nivå med tallet for 2021. Antall døde oppdrettslaks i sjøfasen i 2024 var 57,8 millioner, som er en nedgang fra 62,8 millioner i 2023. Det er likevel høyere enn i 2022. 

Det kan komme endringer i tallgrunnlaget for 2024 på grunn av etterrapporteringer. Dette kan gi noen mindre korreksjon på disse overordnede tallene. 

For mange som dør

Sjømat Norge sier til kyst.no at dødelighetstallene viser en gledelig utvikling.

– Det er et resultat av at selskapene har lagt ned en omfattende innsats over tid. Men fremdeles er situasjonen den at for mange fisk dør i produksjonen. Det er likevel lov å tro og håpe at det er begynnelsen på en trend, for det har blitt jobbet godt på tvers for å få ned dødeligheten. Det arbeidet fortsetter med uforminsket styrke, forteller kommunikasjonssjef Henrik Wiedswang Horjen.

Den største årlige nedgangen i dødelighet sees i produksjonsområde (PO) 2 Ryfylke og PO3 Karmøy til Sotra: PO2 hadde 22,4 % i 2023 og 12,2 % i 2024 (endring på -10,2 prosentpoeng) og PO3 hadde 25,7 % i 2023 og 17,5 % 2024 (endring på – 8,2 prosentpoeng). PO6 Nordmøre og Sør-Trøndelag hadde høyest dødelighet i 2024 med 22,4 %, opp fra 16,3 % i 2023.

Les også:

– For tidlig å si om trenden er snudd

PO4 (Nordhordland til Stadt) hadde en dødelighet på 20,2 %, litt opp fra året før. PO-ene i Nord-Norge har stort sett litt nedgang, men i PO11 (Kvaløya – Loppa) er det litt opp fra 9,8 til 10,2 % og PO12 (Vest-Finnmark) er opp fra 12,7 til 14,2 %.

Ulike strategier

Når oppdrettsnæringen skaper overskrifter er det ofte på grunn av negative hendelser, men det skjer også mye positivt i bransjen. I tillegg til lavere dødelighet, sier Horjen at de også ser bedring når det kommer til vintersår og sykdommer.

– Det er en rekke forhold som nå forklarer nedgangen, og det er summen av tiltakene som nå har gitt en bedring. Selskapene har fra hver sin kant valgt ulike strategiske grep. I tillegg må vi trekke frem nye og bedre vaksiner, ny teknologi, utstrakt bruk av luseforebyggende teknologier og at behandlingsmetodene mot lakselus har utviklet seg til å bli mer skånsomme. Dette er alle forhold som trolig har bidratt.

Veterinærinstituttet skriver at de benytter en veldokumentert og etablert metode for å beregne årlig dødelighet. Det blir gjort ved å beregne en gjennomsnittlig dødelighetsrate for hver måned, som legges sammen til en årlig rate. Denne kan gjøres om til årlig dødelighetsrisiko, som oppgis i prosent. 

Metoden tar hensyn til at mengden fisk i merdene varierer gjennom året, og gir et godt bilde av situasjonen på anleggene gjennom den aktuelle perioden og er derfor en god indikator på fiskehelse og fiskevelferd. 

– Hva som ligger bak dødelighetstallene i 2024 og andre forhold som påvirker helse og velferdssituasjonen til norsk oppdrettsfisk, vil vi komme tilbake til i Fiskehelserapporten, sier Sommerset.

Fiskehelserapporten skal legges frem under FriskFisk-konferansen i Tromsø 11. mars. 

Årlig dødelighet i prosent hos oppdrettslaks (sjøfasen) per produksjonsområde: