Fettsyre kan gi mindre forekomst av tidlig kjønnsmodning hos laks
Tidlig kjønnsmodning hos oppdrettslaks fører til problemer både for laksen og oppdretteren. Nå har forskere funnet en måte å redusere forekomsten
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Fisken må ha energireserver i kroppen for å kunne gjennomføre kjønnsmodningen. Forsøk viser at ved å tilføre den syntetiske fettsyren TTA i fôret blir fiskens evne til å forbrenne fettreserver økt. Dette resulterte i reduksjon i forekomsten av tidlig kjønnsmodning, ifølge NMBU.
De påpeker videre at oppdrettslaks som blir tidlig kjønnsmoden mistrives i saltvann, noe som fører til at fisken sturer, har redusert tilvekst og dårlig fôrutnytting.
- Kjønnsmoden laks mister også noe av den rosa fargen i muskelen, skinnet mister den sølvblanke fargen, og spisekvaliteten reduseres. Markedet aksepterer ikke laks med synlige tegn på kjønnsmodning, noe som selvsagt medfører et økonomisk tap for oppdretteren.
Hindre tidlig kjønnsmodning
Tidlig kjønnsmodning hos laks kan forekomme både første høst og andre høst etter utsett i sjøvann. Det er nå kjent at tilstrekkelige energireserver i kroppen om våren vil avgjøre om den fortsetter fra pubertet og til selve kjønnsmodningsprosessen frem mot høsten. I sitt doktorgradsarbeid har stipendiat Regin Arge sett på hvordan tilsetning av den syntetiske fettsyren TTA om våren, fører til økt forbrenning av fett hos laksen. Dette kan da føre til at den kan få for lite energireserver til å gjennomføre kjønnsmodning, og graden av tidlig kjønnsmodning blir sterkt redusert.
I forsøkene tilførte Arge TTA i fôret til fisk som ble satt ut i sjøen om våren og om høsten. Smolt satt ut om høsten viste en lavere avleiring av fett den første våren i sjøen, sammenlignet med kontrollgruppa, og kjønnsmodningen av hannlaks ble redusert med en tredjedel.
Hunnlaks kjønnsmodnes vanligvis senere i livet enn hanner. I forsøket med laks satt ut om våren, så Arge etter kjønnsforskjell på avleiring av fett i muskel. Resultatene viste at fett i muskel hos hunner og hanner varierte etter TTA-behandling. Den første våren var fettinnholdet betydelig lavere hos hunner enn hos hanner. I løpet av den andre våren i sjøen var fettinnholdet betydelig mer redusert hos hanner enn hos hunner.
- Resultatene viste at forskjellen mellom kjønnene sannsynligvis er relatert til kjønnsspesifikke forskjeller i reproduksjonsbiologi hos atlantisk laks.
Større robusthet og hjertestørrelse
Laksen har ofte en periode på våren hvor den sturer i sjøen. I Arges forsøk skjedde dette også med fisken som ble satt ut om høsten.
-Men fisk som ble gitt TTA i fôret i denne stureperioden hadde mindre reduksjon i hjertevekt i forhold til fiskevekt enn kontrollgruppen som ble gitt vanlig fôr den første våren. Derfor valgte Arge å undersøke tilsetning av TTA i hjerteceller i kultur. Han ga en radioaktiv fettsyre som markør, og så da at forbrenningen av fettsyren økte i hjertecellene. For å se på gen-stimulering ble det gjort forsøk med å sprøyte inn TTA direkte i fisk som sto i sjøvann i kar på land.
- Samlet sett viste funnene at TTA-behandling førte til økt hjertestørrelse, hjertetilvekst og energiproduksjon, mulig grunnet stimulering av fettforbrenning. Selv om TTA ikke er godkjent som tilsetningsstoff i fôr til fisk, kan kunnskapen og effektene av TTA brukes i undersøkelse av tilsetningsstoff i fôr med lignende egenskaper, skriver NMBU avslutningsvis.
