Soppgift i fôret kan øke forekomsten av laksevirus

Soppgiften deoksynivalenol kan derimot ha negativ effekt på tarmen til laksen og påvirke opptak og forekomst av viruset Piscine orthoreovirus.

Ettersom plantebaserte råstoffer i økende grad brukes i fôret til oppdrettslaks, er det viktig å avdekke eventuelle negative følger. Hovedmålet med veterinær Torfinn Moldals doktorgradsarbeid har vært å undersøke effekten av ulike planteoljer og soppgiften deoksynivalenol (DON) på tarmen til atlantisk laks.

Planteolje er uproblematisk

Resultatene av studien tyder på at det er uproblematisk for laksens tarmhelse å bruke visse planteoljeblandinger i stedet for fiskeolje i fôret, men at bruken blant annet må sees i sammenheng med tilgjengelighet, bærekraft, fôrutnyttelse, tilvekst og næringsinnhold.

Moldal har i sin studie vist at det å erstatte fiskeolje i fôret til atlantisk laks er assosiert med kortere folder i midttarmen. Men i løpet av forsøket, som varte i 28 uker, var det ikke tegn til betennelse eller endret vekst av epitelceller i tarmen.

Bør overvåke fôret

Store mengder av soppgiften DON, som er en potensiell forurensning i plantebasert fôr, kan derimot ha negative følger, viser studien. Moldal gjennomførte et kombinert fôrings- og smitteforsøk for å undersøke betydningen av DON på opptak, kinetikk, utskillelse og immunrespons ved infeksjon av viruset Piscine orthoreovirus (PRV) som er svært utbredt i norsk oppdrett.

Studien viser at store mengder DON kan ha konsekvenser for både tarmen i seg selv samt mottakelighet for og utvikling av infeksjonssykdommer som PRV. Moldal konkluderer med at det bør vurderes om den øvre anbefalte grensa for DON i dyrefôr i EU-regelverket skal være lavere. Han mener også at man bør fortsette å overvåke fôr for å ha en oversikt over fremmedstoffer.

Påvirker immunsystemet

I et fôringsforsøk med soppgiften DON ble det påvist lavere relativt uttrykk av genmarkører for tre proteiner som binder epitelceller sammen i midttarmen og baktarmen, noe som kan føre til økt tarmpermabilitet og ukontrollert passasje av makromolekyler og smittestoff.

På en annen side var det høyere relativt uttrykk av genmarkører for vekst av epitelceller og molekyler som hemmer cytokiner, som er sentrale signalmolekyler ved betennelse. Et kombinert fôrings- og smitteforsøk antyder at DON påvirket opptaket, den spesifikke antistoffresponsen og virusmengden i hjertevev i atlantisk laks som ble smittet med PRV, noe som stemmer med funn hos andre dyrearter hvor DON er vist å ha negativ effekt på immunsystemet og utvikling av visse sjukdommer.

Kontakt: Veterinær, Torfinn Moldal, Veterinærinstituttet, Seksjon for molekylærbiologi: torfinn.moldal@vetinst.no